Tekst: Morten Dahl (2001)
Bevisste miljøinnkjøp er nedadgående i Norge. Sammenliknet med våre naboland er det laber interesse for miljøprodukter, viser ny undersøkelse.
Det er bladet Miljøstrategi som refererer den ferske undersøkelsen, foretatt på oppdrag fra de nasjonale organisasjonene som administrerer det nordiske svanemerket. Resultatene viser ikke bare at Norge er i utakt med de andre nordiske landene, men også at andelen som kontrollerer produktene ut ifra et miljøhensyn synker.
Det ble i 1998 foretatt en liknende undersøkelse og da var det 65 prosent av de intervjuede som svarte at de alltid eller ofte kontrollerte produktene. I fjor var det tilsvarende tallet bare 44 prosent. Samtidig økte andelen som aldri ser etter miljøvennlige produkter fra 21 for to år siden til 33 prosent i fjorårets undersøkelse. Undersøkelsen viser at både svensker og dansker er opptatt av å handle mer miljøvennlig enn nordmenn.
Ifølge Miljøstrategi er det et kjent problem at innkjøpsaktivitetene i Norge ofte er dårlig organisert og desentralisert. Mange bedrifter er profesjonelle, men det finnes mange som mangler en klar strategi for miljøinnkjøp. Dette gjelder også i store bedrifter som har vedtatt miljøstrategier som er forankret hos ledelsen. Videre er det mange som er direkte redde for EØS-reglene om konkurransevridning, og unnlater å ta miljøhensyn.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.