Tekst: Morten Dahl (20009
Det blir registrert færre alvorlig ulykker på arbeidsplasser i EU. Det viser tall fra Eurostat, som er unionens sentrale statistiske byrå. Ulykkestallene gikk ned med 7 prosent for ulykker som resulterte i et fravær på mer enn tre dager.
Tallene baserer seg på opplysninger fra 1994 til 1996, og er de siste oppdaterte tallene Eurostat opererer med i EU-sammenheng. For fire år siden ble det registrert 4,8 millioner ulykker som ga fravær på mer enn tre dager, og det er altså en nedgang på 7 prosent sammenliknet med for seks år siden. Nedgangen var enda større hvis man tar med ulykker med dødelig utgang. Da var nedgangen på hele 13 prosent.
Mest utsatt for ulykker er bransjene innenfor treforedlingsindustrien, transportnæringen og bygg og anlegg.
For alle næringer innenfor EU er risikoen for å bli utsatt for en ulykke med tre dagers fravær tre ganger så stor for menn enn som for kvinner. Yngre er særlig risikoutsatt, 35 prosent høyere enn det som er normalt.
Dødsulykkene i arbeidslivet falt fra 6420 i 1994 til 5550 to år senere. Trafikk- og transportsektoren sto alene for 1850 dødsulykker sistnevnte år. Det er også svært mange dødsulykker som skjer mens arbeideren er på vei til eller fra jobben. Faktisk skjer hele 56 prosent av alle dødsulykkene i EUs arbeidsliv i kombinasjonen mellom transport på og til og fra jobb.
Ulykkene i EU, som altså viser en pen nedgang, koster likevel unionen dyrt. Eurostat anslår at de direkte kostnadene som følge av ulykkene er på nesten 20 billioner euro pr. år. Omgjort i norske kroner blir det ufattelige 160 tusen milliarder kroner.
Storbritannia er det landet i EU som har hatt den beste utviklingen i antall skader over to årsperioden med en tilbakegang på hele 19,1 prosent. Britene er tett fulgt av Finland med 13,8 prosent færre ulykker. Frankrike og Italia med en reduksjon i ulykkene på 10 prosent fra 1994 til 1996.
Verste land i unionen er Belgia som i samme tidsperiode opplevde en økning på 14,6 prosent. Nest verst økning hadde søta bror med en økning på 8,4 prosent. Norge er av en eller annen grunn nevnt i oversikten, og det blir referert til et tall fra 1995. Tallet viser seg å være sånn midt på treet med hensyn til antall ulykker rundt midten på 1990-tallet. Alle våre nordiske naboland kommer bedre ut med færre ulykker, mens sammenliknet med sentral- og Sør-Europa ligger vi ganske godt an.
Slik er tallene:
Land Ulykker pr. 100.000 Endring fra 1994 %
sysselsatte 1996
EU totalt 4 229 - 6,8
Belgia 5 059 + 14,6
Danmark 2 704 + 1,9
Tyskland 5 098 - 8,7
Hellas 3 783 + 2,2
Spania 6 736 + 9,2
Frankrike 4 946 + 10,0
Irland 1 494
Italia 4 179 - 10,0
Luxemburg 4 741 + 5,2
Nederland 4 251
Østerrike 3 554
Portugal (95) 6 949 - 5,6
Finland 3 372 - 13,8
Sverige 1 217 + 8,4
Storbritannia 1 550 - 19,1
Norge (95) 4 352
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.