Næringslivsledere vil ikke ansette psykisk syke

Tekst og foto: Turid Børtnes (2005) Porten tilbake til arbeidslivet er trang for dem som har falt utenfor på grunn av psykiske lidelser. En undersøkelse foretatt på oppdrag for Rådet for psykisk helse viser at bare en av tre norske næringslivsledere vil ansette en medarbeider som de vet har eller har hatt en psykisk sykdom.

Dette til tross for at nesten halvparten av lederne mener at de har et ansvar for å hjelpe denne kategorien syke tilbake til jobb. Statsminister Kjell Magne Bondevik ble presentert for disse og en god del andre holdninger til personer med psykiske lidelser da Fontenehuset i Oslo inviterte til gjestebud med statsminister, presse og mange berørte før jul. Fontenehuset er et brukerstyrt aktivitets- og møtested for personer med psykiske lidelser.

- Har behov for hjelp Bondevik viste til forskjellige tiltak som er satt i verk for å få mentalt syke personer tilbake til arbeidslivet. Avtalen om inkluderende arbeidsliv og Opptrappingsplanen for psykisk helse er to slike virkemidler. Han fremhevet også det arbeidet som Rådet for psykisk helse gjør for å hindre utstøtning fra yrkeslivet, blant annet gjennom å spre kunnskap og prøve å forandre holdninger. - De fleste vil i løpet av livet ha behov for hjelp til å komme over en kneik, og til å komme tilbake til en god hverdag med arbeid, aktiviteter og et sosialt liv. Det er på den enkelte arbeidsplass at den viktigste jobben gjøres.

Uoverstigelig terskel Generalsekretær Tor Øystein Vaaland i Rådet for psykisk helse ville på vegne av Rådet kreve at myndighetene vurderer lovverket og innfører lover og ordninger som setter fart på inkluderingen av mennesker med psykiske lidelser. - De holdningene som denne undersøkelsen avslører, gjør terskelen inn i arbeidslivet uoverstigelig for alt for mange unge. Tallet på nye uføretrygdede på grunn av psykiske lidelser økte med 13 prosent til over 7.000 personer i 2003. Den største økningen kom blant unge under 40 år. Selv om undersøkelsen hadde sine lyspunkter, blant annet at mange ledere har erkjent sin viktige rolle i arbeidet for å hindre at psykisk syke faller ut av arbeidslivet, avdekker den også mange fordommer som nettopp fører til at mange blir utestengt. Når en bedrift først har fått en medarbeider i staben med en slik sykdom skjønner lederne at det ikke byr på ekstra problemer. Dilemmaet er at de færreste psykisk syke kommer så langt.

Inkludering Undersøkelsen avdekket videre at to av tre ledere mener at det er det offentlige som har ansvaret for arbeidstilbudet til psykisk syke. Nesten like mange tror at de fleste med psykiske lidelser ikke vil fungere på deres arbeidsplass og at personer med slike lidelser trenger profesjonell hjelp, det er lite kolleger kan gjøre. IA-avtalen må handle om mer enn å redusere sykefraværet, vi må tenke kreativt på lover og avtaleverk for å få fart på inkluderingen i arbeidslivet, mente Vaaland. Han var ikke var særlig imponert over holdningene i norsk arbeidsliv når det gjelder psykiske lidelser. I land som Italia og England har arbeidslivet plikt til å tilby funksjonshemmede arbeid. Det kan se ut som om det blir nødvendig å gi norske ledere et spark bak på dette området for å oppnå noen resultater. Undersøkelsen ble gjennomført av MMI for november 2004 blant daglig leder/administrerende direktør i et representativt utvalg av over 600 bedrifter med 10 ansatte eller flere. Arbeidsmiljø nr. 1 - 2005