Mobbing på arbeidsplassene

Tekst: Paul Norberg (2004)

Statsminister Kjell Magne Bondevik oppnådde visse resultater da han lanserte en kampanje mot mobbing i skolen i nyttårstalen for et drøyt år siden. Han fulgte opp dette innspillet i årets nyttårstale, da han brukte en stor del av talen til å snakke om mobbing i arbeidslivet. Dette har i etterkant ført til en mediedebatt; i første rekke i Dagsavisen og Aftenposten. Det er utvilsomt positivt at statsministeren tar opp et samfunnsproblem, som i stor grad blir neglisjert av det politiske Norge. Ulike forskningsrapporter konkluderer forskjellig når det gjelder antall mobbetilfeller på arbeidsplassene. Spørsmålsstillingene og forskernes tolkninger i undersøkelsene kan føre til ulike svar, men uansett: det er klart at flere ti-talls tusener blir utsatt for jevnlig mobbing. Mobbing fører ofte til sykdom, og i en del tilfeller til depresjoner og selvmord. Det er viktig å holde fast ved at mobbing er en konflikt mellom to parter hvor det er ubalanse i styrkeforholdet. Partene er ikke like sterke. Vi støtter forsker Rita Bast-Pettersen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som sier: Dersom man skal sette i gang kampanjer og planlegge tiltak mot mobbing, må vi ha en felles forståelse av hva mobbing innebærer. Hun mener at mobbing best kan defineres som når ett eller flere individer gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger, som trakassering, plaging, utfrysing eller sårende fleiping og erting, fra ett eller flere individer, og det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom de to partene. Det er et typisk element i mobbingen at offeret ikke kan forsvare seg. Når Bondevik vil sette i gang en kampanje mot mobbing, så kan det være fint for å få oppmerksomhet omkring psykososiale arbeidsforhold. Men det er lite trolig at en kampanje vil hjelpe noe særlig på lengre sikt. Det er kontinuerlig og systematisk arbeid for å bedre arbeidsforholdene som kan forebygge mobbing. Her ligger det et spesielt ansvar på arbeidsgiverne. Toppledere som neglisjerer personalbehandling, og som ikke bryr seg om å skolere seg i annet enn økonomi, markedsføring og ledelsesstrategier, vil fortsatt oppleve at psykososiale problemer vil ha god grobunn.