Mobbeprosjekt på tomgang

Hvor langsomt skal det offentlige få lov til å jobbe før det kreves resultater? Det er nå 20 måneder siden statsminister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale oppfordret til kamp mot mobbing på arbeidsplassen. Hittil har ingenting skjedd i bedriftene.

Tekst: Paul Norberg (2005)

Hvor langsomt skal det offentlige få lov til å jobbe før det kreves resultater? Det er nå 20 måneder siden statsminister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale oppfordret til kamp mot mobbing på arbeidsplassen. Hittil har ingenting skjedd i bedriftene.

Det er riktignok satt ned en prosjektgruppe, med forankring i Arbeidstilsynet. Det er etter hvert blitt bevilget 9,5 millioner kroner til prosjektet. Og en del forskere har lagt fram sitt mobbemateriale i flere sammenhenger overfor ulike grupper av fagfolk. Men mobbingen skjer ikke på fagseminarer. Den skjer på arbeidsplassene, og her mangler det tiltak og aktive handlinger for å komme dette plagsomme, og farlige, problemet til livs.

Rolleavklaring I dette nummeret av Arbeidsmiljø forteller sentrale aktører i prosjektet Jobbing uten mobbing at det hittil er brukt mye tid på rolleavklaring. Altså rollefordeling mellom partene i arbeidslivet, Arbeidstilsynet, arbeidslivssentrene og bedriftshelsetjenestene. Er det mulig å bruke 20 måneder på å avklare rollene til de overordnede aktørene i et slikt prosjekt? Det er sjelden jeg fremhever Arbeidsmiljøsenteret i denne lederspalten, men her skal jeg gjøre et unntak. 26. mai 2004, altså for 15 måneder siden, foreslo Arbeidsmiljøsenteret overfor Arbeids- og administrasjonsdepartementet (ASD) og NHO å gjennomføre et prosjekt i tråd med statsministerens nyttårstale-intensjoner. Hovedinnholdet var å utvikle informasjonsmateriell i form av en "verktøykasse", produksjon av en håndbok mot mobbing, utvikling av egne websider og konkret opplegg for aktivt markedsarbeid for å få dette utbredt over hele landet. Prosjektet skulle starte opp 1. september 2004 og vare til 31. desember 2005. Kostnadsrammen var satt til drøyt 1,6 millioner kroner, og Arbeidsmiljøsenteret søkte om til sammen 1,2 millioner kroner. Altså et langt lavere beløp enn det som siden er blitt bevilget til Jobbing uten mobbing. Søknadene ble avslått. I dag, 15 måneder etter at Arbeidsmiljøsenterets søknad ble sendt, sier prosjektleder Anne Gjertrud Fugletveit at sekretariatet er i ferd med å lage informasjonsmateriell i form av en "verktøykasse" til bruk ute i virksomhetene. Hun understreker at bedriftsledere og ansatte trenger kunnskap og økt kompetanse, og at det er viktig å få til et godt fungerende nettverk av HMS-aktører rundt virksomhetene. Utmerket! Men det var faktisk dette Arbeidsmiljøsenteret påpekte overfor myndighetene kort tid etter Bondeviks nyttårstale. Den konklusjonen ble gjort uten at det kostet en eneste krone. Og kampanjen ute på arbeidsplassene kunne allerede ha pågått ett år nå, hvis myndigheter og partene i arbeidslivet hadde ønsket det. Hvis prosjektet Jobbing uten mobbing skal ha noen som helst fornuftig funksjon, må de snarest slutte med rollefordelingsdiskusjoner og interndiskusjoner, og se til å komme seg ut på arbeidsplassene. Det er der mobbingen foregår.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen