Tekst: Grethe Ettung (2008)
- Partene i arbeidslivet ønsker å utvide verneombudenes mandat og rolle, sier Jon Olav Bjergene, fagsjef i Unio.
"Nasjonal konferanse om framtidens verneombud" går av stabelen i slutten av oktober. På agendaen står verneombud og miljø, og verneombudene i Nedre Eiker kommune som er med i prosjektet "Verneombudene og det ytre miljø", vil få en sentral plass. - I Nedre Eiker har verneombudene utdannet seg til bransjeeksperter og fått et utvidet miljøansvar. Dette ønsker vi å videreføre også til andre kommuner, opplyser Bjergene.
Pionerer Som første kommune i landet, har Nedre Eiker gitt vernombudene ansvaret, ikke bare for arbeidsmiljøet i virksomhetene, men også det ytre miljøet i kommunen. Nedre Eiker har tilpasset den lovpålagte opplæringen av verneombud, et 40-timers kurs, til også å omfatte opplæring i miljøvern og miljøanalyser. Verneombudene opparbeider seg en kompetanse gjennom opplæring som tilsvarer miljøkonsulenter/bransjeeksperter innenfor Miljøfyrtårnstandard. Med kunnskapen verneombudene tilegner seg, skal de hjelpe private bedrifter og offentlige virksomheter med tiltak som gjør at de kan miljøsertifiseres.- Opplæringen av verneombud til bransjeeksperter har også en økonomisk side, påpeker Bjergene. Beregninger viser at en kommune med 50 virksomheter sparer mellom 800.000 og 1.000.000 kroner ved å bruke verneombudene framfor eksterne konsulenter.
Bakgrunnen for prosjektet I forbindelse med siste revisjon av arbeidsmiljøloven, hadde et mindretall i arbeidslivslovutvalget et forslag om å utvide verneombudenes ansvarsområde til også å omfatte det ytre miljøet. Nedre Eiker tok denne utfordringen for å teste ut hva en slik endring ville bety i praksis, og ikke minst utvikle en modell som kan ha overføringsverdi til norske kommuner. Prosjekt "Verneombudene og det ytre miljø" er en del av programmet "Livskraftige kommuner". Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Lier og Hole og Fagforbundet, Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, KS, Naturvernforbundet og Miljøverndepartementet.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.