Tekst: Turid Børtnes (2001)
Sykefraværet blant ansatte i de videregående skolene i Sverige er nesten doblet i løpet av de tre siste årene. Fra 1998 til i år har det økt fra 4 prosent til 7,2 prosent. Andelen som har hørselskader, blant annet tinnitus, er større enn gjennomsnittet.
Det er langtidssykefraværet som øker mest, skriver det svenske bladet Arbetsliv. En regner med at høye lydnivåer i store klasser er medvirkende til at hørselsproblemene øker. Idrettslærere rammes ofte, men også ansatte i kjøkken og vaktmestere er overrepresentert.
Det skal nå foretas en kartlegging av sykefraværet i de videregående skolene for å forsøke å finne løsninger.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.