Tekst: Turid Børtnes (2005)
- Det er riktig at markedskrefter og globalisering har hatt påvirkning på arbeidslivet de siste fem årene, men på langt nær i så stor utstrekning som det ble spådd på slutten av 90-tallet. Dagens arbeidstakere er ikke arbeidsnomader som flakker fra prosjekt til prosjekt.
Professor Tom Colbjørnsen ved Norges Handelshøyskole spissformulerte i kjent stil på PILs kompetanse- og arbeidslivsdager, da han snakket om hvilken retning norsk arbeidsliv har tatt de siste årene. Men selv om Colbjørnsen ikke ville være med på at de mest ytterliggående spådommene har slått til, mente han at fremtidens arbeidsliv vil bli mer preget av markedseksponerte ansettelsesforhold, mer individuell lønn og høyere lønnsomhets- og prestasjonskrav.
Flest fast ansatt
- Tre hovedområder gir en god pekepinn på hvilken retning norsk arbeidsliv vil ta: Ansettelsesforhold, avlønning og arbeidsmiljø, mente Colbjørnsen. Dagens arbeidstakere tar mer individuelt ansvar for egen karriere og kompetanse. Til gjengjeld får de markedslønn, større fleksibilitet og mer utfordrende arbeidsoppgaver. Det er i stor grad slutt på de tider da store selskap, slik som Hydro og Norske Skog, tok vare på sine ansatte til pensjonsalderen. Heller ikke statlig ansette kan regne med livslange ansettelsesforhold. Bedriftene står friere til å ansette og nedbemanne, men må tilby konkurransedyktige betingelser for å trekke til seg den beste arbeidskraften. På den annen side har næringslivet behov for forutsigbarhet. Og de ansatte trenger sikkerhet for arbeid og inntekt. Dette avspeiles i at fortsatt er ca. 80 prosent av norske arbeidstakere fast ansatt.
Lønn betyr mye
Det blir et mer kalkulerende forhold mellom partene i arbeidslivet, og mer markedsorientert fokus hos de ansatte. Og selv i et arbeidsliv med stor vekt på selvrealisering betyr lønnsforholdene like mye som før. Mange omstillinger og større mobilitet bryter opp sosiale miljøer og reduserer motivasjonseffekten av tilhørighet. Det samme gjelder interne opprykkssystemer. - Mange som sier at lønn ikke er viktig, forutsetter likevel at den er god. Levekårsundersøkelsen 2003 viser at 64 prosent lønnes etter tariffavtale eller overenskomst og resten har privat avtale eller en kombinasjon av de to systemene. Men fortsatt lønnes 80 prosent etter tariff. Et mindretall har individuell lønn som er fastlagt i en egen avtale mellom bedrift og arbeidstaker. Slike private avtaler bygger på kriterier som prestasjoner, attraktivitet i markedet, kompetanse og oppgavenes art.
Tøffere og morsommere
Flere hevder at arbeidslivet brutaliseres, mens andre mener at det er langt bedre enn før. Krav til lønnsomhet, effektivitet og prestasjoner øker, kunder og brukere blir mer krevende, tidsfristene strammere og eierne mer aktive. Dette er endringer som drives av globalisering, ny teknologi og andre tunge samfunnsprosesser, og går neppe over, mente foredragsholderen. Selv om Levekårsundersøkelsen 2003 viser at nesten halvparten av arbeidstakerne de siste to årene har fått økt arbeidsmengde, større kvalitetskrav, strammere tidsfrister og mer mentalt krevende arbeid, mener 29 prosent at arbeidsmiljøet er blitt bedre enn før og 27 prosent føler større arbeidsglede. 10 prosent rapporterer om dårligere miljø, resten mener det er uforandret. Professor Tom Colbjørnsen var ikke i tvil om at det er aktivitet, høyt tempo, tydelige forventninger og relevante konsekvenser som gir det gode liv. Men det forutsetter at arbeidstakerne har ressurser til å påvirke og mestre egen arbeidssituasjon. Arbeidsmiljø nr.5 - 2005
