Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Av Grethe Ettung (2011)
Manipulasjon skjer hovedsakelig i dialog med andre. Manipulatoren bruker andre mennesker bevisst for å få dem til å gjøre, eller unnlate å gjøre, noe som er til fordel for han. Han planlegger nøye hvordan han skal oppnå det han er ute etter. I motsetning til psykopaten, som kan la seg rive med og høylydt gi uttrykk for sin frustrasjon dersom han ikke får det som han vil, har manipulatoren full kontroll. Han handler ikke spontant, men er beregnende og kalkulerende.
En og samme person kan både ha psykopatiske trekk, og være manipulerende. Samtidig er det mange flere manipulatorer enn det er psykopater.
Hun mener at det å benytte utspekulerte strategier for å oppnå noe bestemt, fordrer avansert bruk av egen bevissthet.
I boka beskriver Nordhelle manipulatoren som den svake parten.
En erfaren manipulator har sine metoder for å finne fram til potensielle ofre. Han er god til å kommunisere, noe som gjør at han enkelt kommer i kontakt med andre. I tillegg er han en dyktig observatør som raskt, eller over tid, kan finne ut om kollegene kan være til nytte, nå eller seinere. Det kan være på det materielle, sosiale eller psykologiske plan.
For å kunne manipulere offeret sitt, benytter manipulatoren gjerne en til en-situasjoner. Han kan for eksempel ta for seg personen inne på et cellekontor med lukket dør. Han planlegger godt før han handler, for å ha full kontroll over situasjonen. Strategiene han bruker kan være sanne, halvsanne eller falske.
Et eksempel kan være å benytte seg av falske attester og vitnemål for å oppnå en bedre betalt stilling som inngir større innflytelse og mer makt.
Resultatet er at offeret opplever en fasade som ikke er ekte. Men før eller siden vil fasaden slå sprekker.
Manipulatoren gjør dette for å gjenopprette forholdet, og er en del av hva Nordhelle betegner som den uendelige manipulasjonssirkelen. Viser offeret at hun/han blir følelsesmessig berørt, har manipulatoren igjen overtaket. Fungerer derimot offerrollen ikke overbevisende nok, kan det å skape frykt være neste steg. For at det skal lykkes, må det enten eksistere en avhengighet mellom manipulatoren og offeret, eller så må manipulatoren treffe en kime av usikkerhet hos offeret. Små doser av negative kommentarer vil for eksempel over tid, gjør noe med offeret. Hun begynner å tro på det manipulatoren hevder, og vil bli gående og engste seg for hva neste trekk vil innebære.
Får offeret hjelp til å se, eller erfarer selv, at truslene ikke er reelle, vil manipulatoren forsøke å gjenopprette tilliten. Det gjør han ved igjen å skape sympati. Lykkes han i dette, begynner sirkelen på nytt. Det betyr ikke at offeret ikke vil kunne bryte sirkelen.
Det spørs om du selv greier å håndtere manipulatoren, og hvor belastende det vil være, kommenterer Nordhelle.
Er det sjefen som er manipulatoren og han påvirker arbeidsvilkårene dine, spørs det hvordan det øvrige personalet håndterer dette. Følger de sjefen, blir de manipulators forlengede arm, hvis de ikke er klar over at de blir manipulert.
Nordhelle påpeker viktigheten av å ha et nettverk rundt seg.
Står du alene, er rådet fra Nordhelle å lytte godt til det manipulatoren har å komme med, men gi så få kommentarer som mulig til det han sier. Han er opptatt av at du skal handle når du er emosjonell; sint, lei deg, redd eller imponert. Dersom følelsene får dominere, glemmer vi å vurdere og analysere.
Så sant offeret makter det, anbefaler Nordhelle å stille alene i møtet med manipulator.
Magefølelsen er heller ikke å kimse av om du er usikker på om du står overfor en manipulator eller ei.
Nordhelle anbefaler også å gå langsomt. Det er ikke alltid like lurt å blottlegge seg selv på alle områder.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.