- Loven krever skriftlig kontrakt

Tekst: Mats Løvstad (2010)

Norges fremste ekspert på arbeidsrett, Henning Jakhelln, forklarer lovene rundt lønn, overtid og kravet til kontrakt.

Arbeidsmiljøloven er klar på at alle som er i et arbeidsforhold har krav på en kontrakt. Spørsmålet da, er hva som defineres som et arbeidsforhold. - I det øyeblikket jeg forventer at du gjør arbeid for meg, er vi over i et arbeidsforhold etter svært kort tid. Når dette skjer i regi av et produksjonsselskap, som bestemmer arbeidstid og -oppgaver, så er dette et vanlig arbeidsforhold. Da skal du ha en kontrakt hvor det opplyses om hva slags lønn du skal ha, eller det skal henvises til en tariffavtale, forklarer Jakhelln. - I en bransje uten tariffavtale, blir det da lettere å slippe unna med kontrakter i gråsonen? - Nei, loven sier at det skal stå hva slags lønn man skal ha. Men vi har ikke noen minstelønn i Norge, så hvis du avtaler at du skal få ti kroner i timen er det så langt en gyldig avtale. Men det skal også være en rimelighet i avtalen, og hvis du har en kontrakt på at du skal jobbe i tre måneder til ti kroner timen, så vil det sannsynligvis være i strid med bestemmelser i avtale­loven om utnyttelse og urimelige avtalevilkår. - Hva skjer da? - Sannsynligvis vil avtalen være ugyldig, og man vil falle tilbake på det som er vanlig, rimelig lønn i bransjen for det arbeidet du gjør.

- Overtid kan ikke avtales vekk

Arbeidstakere som jobber utover en normal arbeidsuke på 40 timer har også krav på minst 40 prosent overtidsbetaling. - Hva hvis arbeidsgiver og -taker er enige om at overtid er innbakt i en fastsatt sum? - Det går ikke å avtale vekk overtids­betaling, men hvis man avtaler en sum som skal inkludere både lønn og overtid så vil det i og for seg være holdbart, hvis du etterpå kan regne ut at totalt så går det økonomisk opp i forhold til antallet timer du har jobbet basert på en vanlig timelønn i bransjen. Men dette er et ganske uryddig system, påpeker Jakhelln.

Få sanksjonsmuligheter

Kravet til skriftlig kontrakt er viktig av to grunner, forklarer Jakhelln. - Den ene er at arbeidsgiver og -taker skal være enige om hva de har avtalt, og da er det veldig praktisk å ha det skriftlig i forhold til bevishensyn. Det andre er at Arbeidstilsynet (AT) skal kunne kontrollere betingelsene, og eventuelt påtale mangler. Men AT har ikke makt til å si at arbeidsgiver skal betale selv om forholdene er kritikkverdige. - Hvis arbeidsgiver ikke synes det er noen grunn til det med tanke på det arbeidet vedkommende gjør, så er det ikke så mye AT kan gjøre. Alternativet er å gå til rettslige skritt, og da kan arbeidsgiver risikere erstatningskrav så vel som straffeansvar dersom grensene for handlefriheten overskrides. - Men det fordrer vel at man har dokumentasjon på at man har vært ansatt? - Nei, det er et rent bevisspørsmål. Selv om du ikke har hatt verken kontrakt eller lønn, så kan kanskje en eller flere bekrefte at du har vært der og hvorfor. Men uten kontrakt står du selvfølgelig svakere rent bevismessig.