Tekst: Morten Dahl (2001)
Har du høy utdanning, og vil ha høy lønn? Ja, da bør du velge privat sektor. Men totalt sett betyr ikke lønna så mye for jobbmobiliteten fra offentlig til privat sektor.
Det går fram av en undersøkelse som Erling Barth og Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjort. De hevder at økt overgang fra offentlig til privat sektor i perioden 1989 til 1997 skyldes i større grad bedre jobbmuligheter i privat sektor enn økte lønnsforskjeller mellom sektorene.
Aktivitetsnivået i privat sektor svinger mer enn aktivitetsnivået i offentlig sektor. På denne måten kan offentlig sektor fungere som en buffer i arbeidsmarkedet ved at arbeidstakere kan flytte mellom offentlig og privat sektor avhengig av konjunktursituasjonen.
Hvem er det så som skifter beite fra offentlig til privat sektor? Jo, tendensen i den undersøkte perioden er klar: Høyt utdannede har høyere jobbskifteandel enn lavt utdannede. Videre går det fram at lavt utdannede menn har høyere jobbskifteandel enn lavt utdannede kvinner. Er det så store lønnsforskjeller i de to sektorene?
Både ja og nei. For de med lav utdannelse synes forskjellene å være små, men har du høy utdannelse kan det være penger å hente ved å skifte beite over til privat sektor. I 1997 tjente en høyt utdannet kvinne i privat sektor om lag 17 prosent mer enn en høyt utdannet kvinne i statlig sektor. Åtte år tidligere i 1989 var lønnsgapet på bare 13 prosent. Den samme tendensen finner vi for menn, men der slår høyere utdanning kraftigere ut. For disse var det i 1997 en lønnsgevinst på 35 prosent å jobbe i privat framfor statlig sektor.
Selv om det er til dels store lønnsgap mellom de to sektorene, har det ikke funnet sted det forskerne kaller en dramatisk strøm av personer fra det offentlige til det private. Barth og Schøne forklarer dette med at de offentlige ansatte føler offentlig sektor som attraktiv for fordi jobbene har høyere grad av sikkerhet, bedre kontraktsforhold eller rett og slett bedre og mer utfordrende arbeidsoppgaver. For det andre kan disse sitte på en spisskompetanse som ikke er så egnet for privat sektor.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.