Tekst: Turid Børtnes (2002)
Høgskolen i Agder har klart å kombinere en god ruspolitikk i egen virksomhet med å integrere den store gruppen unge studenter skolen har ansvaret for i det samme arbeidet. For denne innsatsen ble Høgskolen tildelt årets AKAN-pris på organisasjonens høstkonferanse.
For øvrig kom det frem på konferansen at fagfolk vet lite om rusmiddelbruk i jobbforhold. Beslag i forbindelse med trafikkontroller og kriminell virksomhet viser at det har vært en kraftig økning i bruk av rusmidler de siste årene, særlig narkotika og medikamenter, men det er gjort få undersøkelser innenfor arbeidslivet.
Samarbeide
I en redegjørelse fra prisvinneren utfordret avtroppende leder for skolens AKAN-utvalg, Øystein Lægdene AKAN sentralt til å se spesielt på kulturen i kunnskapsbedriftene og særlig de unge aldersgruppene. Det er viktig at AKAN-utvalgene er i stand til å ta seg av den spesielle rusproblematikken de møter på høgskoler og universitet. Lægdene viste til de unges holdninger til misbruk av rusmidler utenom alkohol, blant annet narkotika. Han og hans kolleger forsikret at Høgskolen kommer til å fortsette engasjementet for alle tilsatte ved skolen i tillegg til at de ønsker å samarbeide med studentene på dette området. Høgskolen i Agder har 840 ansatte og ca 7.000 studenter. Skolen har klart å integrere AKAN-arbeidet i det øvrige helse, miljø og sikkerhetsarbeidet og sørget for en god forankring i ledelsen.
Mer liberal holdning
- Tall og statistikk over narkotikabeslag, trafikkulykker og forseelser der rusmisbruk blir konstatert og et voksende behov for behandling viser en økende bruk av rusmidler i samfunnet. Holdningen til rusmidler er blitt mer liberal, særlig blant ungdom. Det er heller ingen forskjell på by og land lenger, sa avdelingssjef Asbjørg Christophersen ved Statens rettstoksikologiske institutt som redegjorde for utviklingstrekk i bruk av rusmidler de siste ti årene. Statistikk over kjøring i påvirket tilstand de siste ti årene viser at narkotika og medikamenter har tatt igjen alkohol. Nå tas like mange som er påvirket av slike stoffer som vanlige fyllekjørere, ca 5.500 personer i hver gruppe pr år. Blandingsmisbruk, særlig blant de unge har også økt sterkt. Folk som er påvirket bak rattet tas hele uka, over hele landet, jevnt fordelt i døgnet. Det skulle tyde på at kjøring i påvirket tilstand skjer relativt ofte, men det finnes ingen dokumentasjon på at det har vært en tilsvarende økning blant yrkessjåfører, innen togtrafikk, fly eller båt, sa Christophersen. Ekspertene vet alt for lite om rusbruk i arbeidslivet.
Lite testing
Rusmiddeltesting er lite brukt i norsk arbeidsliv, det benyttes først og fremst på arbeidsplasser tilknyttet amerikanske bedrifter. Ca 2.000 til 2.500 personer testes årlig i Norge, om lag 2 prosent av prøvene er positive. Men en god del av disse kan skyldes lovlig foreskrevne legemidler, slik som Paralgin Forte og hostesaft. Christophersen trodde ikke rusmiddeltesting var veien å gå i det forebyggende arbeidet. Selv i USA der dette er blitt en milliardindustri og testing brukes på stadig flere arbeidsplasser fra McDonald's til ukeblad er effekten dårlig dokumentert. Hun mente at et holdningsskapende arbeid og andre forebyggende tiltak vil gi bedre effekt i rusmiddelarbeidet. Christophersen fikk støtte av sjefslege Geir Riise fra NHO som også var skeptisk til testing unntatt i helt spesielle tilfeller. Slik testing gjør noe med tilliten i et arbeidsforhold, en helt grunnleggende tillit som blant annet AKAN-arbeidet bygger på. Og ser man på kostnader i forhold til nytte, er det ikke lønnsomt. Utenlandske undersøkelser viser at en svært sjelden får greie på noe ved rusmiddeltesting som en ikke viste fra før. God sosial kontroll er viktigere.
