(2003)
Likestillingskampen i Norge blir i alt for stor grad ført på elitens betingelser. Ingen gjør noe for å rette opp den skjeve rekrutteringen til typiske kvinne- og mannsyrker, hevder to kvinnelige lærere i den videregående skolen. De har nå skrevet bok om temaet.
De to, Ellen Møller og Inger Vagle synes regjeringens krav om 40 prosent kvinneandel i alle styrer innen 2005 er provoserende så lenge det overhodet ikke legges til rette for rekruttering av kvinner til bedriftenes grunnplan.
På stedet hvil
- Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge har vært kjent lenge, sier de to til Dagsavisen. I 2000 meldte OECD at Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i verden. Som eksempel nevner de at bare to til tre prosent av fagarbeiderne hos Teknologibedriftenes landsforbund er kvinner. Forbundet organiserer 9.000 bedrifter i Norge. Forfatterne vet hva de snakker om, i tillegg til sin erfaring fra skoleverket var de i sin tid blant de første jentene som ble elektrikere og mekanikere her i landet. Det må settes inn tiltak for å øke likestillingen på grasrotnivå og få flere kvinner inn i mannsdominerte håndverksfag. Det vil også bidra til å jevne ut lønnsforskjellene, mener de to.
- Kan gjøre noe
De ønsker ikke at kvinner for en hver pris skal inn i typiske mannsyrker, men vil heller ikke ha de slik som nå, da de fleste jenter havner i omsorgsyrker. Det går an å gjøre noe med problemet, det viser tiltak i Sverige og også et prosjekt de gjennomførte her i landet i 1996. Eget jentekurs bidro til en tredobling av antall jenter som søkte seg til elektro- og mekanikerfag. Men prosjektet ble avsluttet etter at departementet hadde fulgt det opp flere steder i en periode på tre år. Det som trengs nå er at kvinner i toppstillinger kjenner sin besøkelsestid og at det settes i verk tiltak som bedre rådgivning, fadderordninger og mer og bedre oppfølging, mener Vagle og Møller. <b<tb
