- Lev som en løve

Tekst: Turid Børtnes (2002) - Kroppen reagerer på en stress-situasjon med å utløse stresshormoner, øke blodtrykket og skjerpe oppmerksomheten vår. Det er en biologisk reaksjon som gjør oss beredt til å flykte eller kjempe. Dersom vi hadde vært løver, hadde vi etterpå slappet totalt av, uten å tenke på om vi handlet riktig, hva vi må gjøre neste dag, osv

• Stress hjelper oss til å overleve, men det kan også ta livet av oss, sa psykolog Joy Buikema Fjærtoft fra Human Factors på en HMS-dag for bygg og anleggsbransjen arrangert av Alna HMS-senter. Hun anbefalte oss ikke direkte å leve som en løve, men hun advarte mot å havne i en situasjon der stresset blir kronisk, slik at vi ikke klarer å komme i en hvilefase etterpå. Det tapper oss for energi og kan i lengden være farlig. Det er veldig variabelt hva den enkelte klarer å håndtere av stress, noen tåler lite, andre har veldig stor toleranse. Ved det optimale stressnivået øker prestasjoner og kanskje også trivsel, men ved for mye stress vil det tippe over og slå negativt ut for de fleste. Joy Buikema Fjærtoft prøvde å gi tilhørerne en "oppskrift" på hvordan de skal takle stresset i arbeidshverdagen.

Vurder situasjonen Det er mange måter å takle for stort stress på. Noen tyr til alkohol og piller. Andre får et kick av stresset, de føler at de virkelig lever, mens noen prøver å overse det. Psykologen ville ikke anbefale noen av metodene. Vi må ikke legge lokk på følelsene og ignorere situasjonen for lenge, men prøve å gjøre noe. Dessuten må vi våge å se vårt eget reaksjonsmønster i øynene. Det er viktig å gjøre noe med stress-situasjonene. Fjærtoft ba tilhørerne vurdere om ledere virkelig er nødt til å ta ansvaret for alt som skjer, eller om det er mulig å fordele ansvar og oppgaver på en annen måte. En mulighet kan være å sette samme team som er mer selvstyrte. Se på organisasjonskulturen, kanskje det lar seg gjøre å jobbe på andre måter. Den enkelte må også tore å si nei.

- Ikke øk stresset Følelsene våre påvirker vår evne til å tenke og hva vi tenker. Sterke negative følelser som sinne, fortvilelse, angst og selvforakt er vanskeligere å takle enn mer dempede former slik som irritasjon, tristhet, bekymring og skuffelse over en selv. De utløser lettere uhensiktsmessige tanker og reaksjoner som garantert øke stressnivået. Mange har lett for å havne i tankemønstre som ikke fungerer hensiktsmessig. Psykologen nevnte en rekke gjenkjennelige eksempler: - Absolutte må-tanker, slik som jeg må ditt eller datt. Bortsett fra at de fleste av oss må betale skatt, har vi en valgmulighet på det meste, presiserte Fjærtoft. - Overdrivelser og krisemaksimering, for eksempel; jeg klarer ikke noe, dette er helt forferdelig, osv. Tenk heller at dette vil jeg klare. - Alltid og aldri. Du gjør alltid slik og slik, eller det vil aldri gå bra. - Bebreidelser og fordømmelser. Det fører ikke til noe resultat. Et hverdagslig eksempel er trafikk-kø, for noen kan det oppleves som katastrofe, andre bruker tiden til å slappe av, ta noen telefonsamtaler eller høre musikk eller radio. Uansett er det en situasjon en selv ikke kan gjøre noe med.

Kjente seg igjen Tilhørerne kjente seg igjen i mange av situasjonene Joy Buikema Fjærtoft beskrev. En nevnte som eksempel at for å si ja til noe, må en si nei til noe annet. For mange er det en overvinnelse å våge å si nei enten det er til en overordnet eller til oppdragsgiver. Andre var opptatt av kravet om hundre prosent tilgjengelighet hele tiden. Det innebærer at en stadig blir avbrutt i arbeidet og må begynne på nytt. Særlig for personer med ansvar for kontorarbeid er det viktig å skjerme en del av tiden, slik at en får anledning til å få dette arbeidet unna, ellers blir det mye stress. Bygg- og anleggsbransjen er spesiell fordi det er en rekke faktorer en ikke får gjort noe særlig med. Kontrollsfæren oppleves ofte som for liten. Det gjelder for eksempel været, entreprenørene og korte tidsfrister. Da er det viktig at en tar fatt i det som en virkelig kan forandre og bruker den kunnskap og erfaring en selv og virksomheten en jobber i har.