Kvinner i styrerommene

Er kvinner dyktige nok til å tre inn i stor skala i styrerommene til det norske næringslivet? Såpass underlig er spørsmålet blitt stilt etter at næringsminister Ansgar Gabrielsen uttalte seg positivt til å diskutere kjønnskvotering i børsnoterte selskaper.

Tekst: Paul Norberg (2002)

Er kvinner dyktige nok til å tre inn i stor skala i styrerommene til det norske næringslivet? Såpass underlig er spørsmålet blitt stilt etter at næringsminister Ansgar Gabrielsen uttalte seg positivt til å diskutere kjønnskvotering i børsnoterte selskaper. En undersøkelse gjort av Økonomisk Rapport for to år siden viser at kun seks prosent av styremedlemmene er kvinner, og de færreste tror at situasjonen er annerledes i dag. Fram til nå viser det seg at næringslivets ledere går i ring når de skal rekruttere nye styremedlemmer. Påfallende mange menn er gjengangere i flere styrerom, og mye tyder på at de innstiller hverandre til de mange vervene. Med tanke på ønske om nytenkning kan det være grunn til å stille spørsmål om det er særlig smart å være såpass ensrettet. Menn i omtrent samme aldersgruppe, med samme type utdannelse og med lik type sosialt nettverk er ikke nødvendigvis et pre for en bedrift når de sitter sammen i styrerommene. Etter at statsråd Gabrielsen kastet sin brannfakkel, har flere næringslivstopper kommet på banen med ønske om flere kvinnelige styrerepresentanter. Styregrossisten Harald Norvik sier til Dagens Næringsliv: "Jeg er for at det skal være minst 40 prosent kvinner i styrene, men jeg er i mot kvotering og tvang". Vel og bra! Likevel ser det ikke ut til å være vilje i praksis til å rekruttere kvinner. Og når mange sier at det er behov for en holdningsendring, er det sannsynligvis feil. Det er heller behov for en atferdsendring. I festtaler har de fleste en såkalt korrekt holdning, men det hjelper lite på den atferd de praktiserer når festen er slutt. Det var 94 prosent menn i styrene for to år siden, og det er 94 prosent i 2002. En atferdsendring kan lettere komme på bakgrunn av en lovendring. Det kan virke både dumt og byråkratisk å ta i bruk lovverket for å styrke bedriftenes styrer. Men det er næringslivets ledere som selv sitter med løsningen: På de kommende generalforsamlingene bør de jobbe konstruktivt for å erstatte en god del menn med kvinner. De bør ikke gå ned på kravene til dyktighet; de bør i stedet tenke annerledes enn før. Det krever mer jobb enn å sette sammen styrene på rutinemessig vis. Gevinsten kan bli nytenkende styremedlemmer.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Mine forventninger til arbeidslivet

07 juli 2025

Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.

Scroll til toppen