Tekst: Turid Børtnes (2004)
Den største utfordringen når det gjelder kvinnelige ledere er ikke å slippe dem til i lederjobbene, men å få dem til å bli der. Det viser lederundersøkelsen til stiftelsen AFF ved Norges Handelshøyskole.
Stikk i mot hva som vanligvis blir hevdet viser undersøkelsen at kvinner som først har fått en lederposisjon rykker like ofte oppover i lederhierarkiet som menn. Men mennene holder mye mer fast på posisjonene sine, kvinnene går langt raskere ut av lederjobben enn mennene. Undersøkelsen ble først gjennomført i 1999, deretter gjentatt i 2002. Det viste seg at 26 prosent av kvinnelige ledere under 35 år i 1999 ikke hadde en slik jobb i 2002. Blant mannlige ledere var det bare 16 prosent som hadde forlatt lederjobben, skriver Ukeavisen Ledelse. Tilsvarende resultater ble funnet for mannlige og kvinnelige toppledere, 29 prosent kvinner mot bare 18 prosent menn hadde forlatt jobbene sine. Det er ikke ansvaret for barn og familie som ligger bak kvinneflukten fra lederposisjonene, de kvinnene som har barn har større sannsynlighet for å fortsette i jobben. Professor Tom Colbjørnsen som står bak undersøkelsen, mener at det største problemet for kvinnelige ledere ikke er glasstaket, men glassdøra. Han vet ikke eksakt hva som er årsaken til at kvinner forlater lederposisjonene, men tror at mange finner at det ikke er bryet verd. Dette understøttes av at de som syntes de fikk mye igjen for denne jobben i langt større grad beholder den enn de som ikke mente det. - Kvinner har mer varierte interesser og et mer bevisst forhold til sine livsvalg enn menn. Når de har prøvd lederrollen en stund og vist at de behersker den, kan de lettere velge noe de har mer lyst på senere. Dette er faktorer som bør tas med i debatten om hvordan få flere kvinnelige ledere i arbeidslivet.
