Kunnskap gir rettigheter

Tekst: Mats Løvstat (2010)

Hvor opplyste er unge arbeidstakere rundt egne rettigheter og plikter, og hva tenker de om egen sikkerhet? Arbeidsmiljø har pratet med tre unge arbeidere, med svært ulike historier.

Ung rørlegger med HMS-kompetanse

Vidar Rønsen er 23 år og jobber som rørlegger. Det trives han godt med, men innrømmer at han ikke hadde full kontroll da han startet som lærling for fire år siden. - Jeg visste jo sånn cirka hva jeg skulle ha i lønn, og av prosenter og slikt, men det meste hadde vi hørt fra andre som jobbet i samme bransje. - Var det noe fokus på slike ting fra skolens side? - Vi hadde fagforeningen på besøk, og vi hadde litt opplæring gjennom samfunnsfag, men det er helt klart et behov for mer. Det var mye jeg ikke visste ut ifra skolen, sier han.

Todelt ansvar

Heldigvis for Rønsen var hans arbeidsgiver opptatt av at alt det formelle ble tatt hånd om på korrekt måte, og han fikk innføring i ulike HMS-krav og verneutstyr. - Det kan nok lønne seg å sette seg inn i hva vi har krav på, og at vi får den riktige og nødvendige opplæringen. Ofte kjenner heller ikke arbeidsgiver til alle reglene, og de forventer da at du kan slike ting selv. For eksempel når du har krav på betalt lunsjpause ved overtid, eller rett til betalt lunsj hvis du ikke kan forlate arbeidsplassen i lunsjpausen. Du får som regel ikke alt det du har krav på uten å be om det, sier han. Rørleggerbransjen har i mange år slitt med manko på arbeidskraft, og er derfor blitt flink til å ta vare på arbeidsstokken sin, mener Rønsen. - Det siste året har det jo vært litt trangere kår på grunn av finanskrisa, men generelt har det vært mangel på arbeidskraft, så da er det vel greit å ta godt vare på dem man har, humrer han.

Blomsterdekora tør uten HMS- opplæring

En som definitivt ikke har hatt det like enkelt i sitt møte med arbeidslivet, er den 24-åringe blomsterdekoratøren Julie Beate Fløstrand. Flere måneder etter at hun sluttet i sin forrige jobb, kjemper hun fortsatt for å få etterbetalt penger hun har krav på. - Jeg opplevde mange problemer i min forrige jobb. Manglende kontrakt, underbetaling og etterbetaling av lønn, fysisk overbelastning, trøbbel med sykepenger og totalt mangel på informasjon om arbeidstakeres rettigheter. På tross av alle problemene jobbet Fløstrand for samme bedrift i flere år. - Jeg likte jo jobben min, og jeg likte de folka jeg jobbet sammen med. Derfor holdt jeg vel ut såpass lenge som jeg gjorde. Det var i forhold til ledelsen problemet lå, forteller hun. - Men skjønte du ikke at dette var unormale arbeidsforhold? - Det høres kanskje rart ut, men jeg visste ikke bedre. Det var min første jobb, og jeg trodde vel det var slik det skulle være. Jeg hadde ingen kunnskap, og var bare glad for å få lærlingplass.

Jobbet uten butikksjef

Flere ganger fikk Fløstrand beskjed om at sykdom ikke var akseptabelt. Kolleger var redde for å miste jobben av samme årsak. Først da Fløstrand begynte å undersøke rettighetene sine, og prate med tidligere ansatte, skjønte hun hvor ille det stod til. - Jeg ble rådet til å komme meg vekk fortest mulig. Jeg var blitt misbrukt på det groveste i forhold til for eksempel lønn. Det er lett for ungdom å godta dårlige lønns- og arbeidsvilkår uten å stille spørsmål. Det var likevel ikke problemene med lønn som var verst. Stadige sjefsbytter og nye rutiner førte til bråk og interne konflikter. - På et tidspunkt hadde vi ingen butikksjef, noe som førte til at jeg og en annen lærling måtte drive butikken alene. Vi skrev i en periode våre egne arbeidslister, og ordnet ting vi overhodet ikke skulle drive med, minnes hun. Fløstrand føler fortsatt at store deler av hennes lærlingperiode ble frarøvet henne. Likevel fortsatte hun å jobbe der også etter at lærlingkontrakten gikk ut. - Frykten for å gi slipp på det kjente gjorde at jeg ble værende. Det positive som har kommet ut av all elendigheten er at 24-åringen er blitt veldig oppmerksom på hvilke rettigheter hun har. Det siste båndet til sin gamle arbeidsplass håper hun å kutte i nær fremtid.

Ung, engasjert og tillitsvalgt

• Jeg ble utsatt for et positivt press for å bli fagorganisert, og fikk god informasjon om både jobb og HMS-arbeid, sier renovasjonarbeider Kjetil Hermansen (21). Han jobber på det kommunale nysorteringsanlegget til energigjenvinningsetaten i Oslo kommune. Her har han vært fast ansatt siden oktober 2009. Da Arbeidsmiljø møtte ham, var han stasjonert i kontrollrommet der han holdt øye med rundt 50 tonn avfall som hver dag passerer på sorterings­båndene.
• Det er et ganske ungt miljø her faktisk. Verneombudet vårt er for eksempel i midten av tjueåra, opplyser han. Hermansen forteller at han var opptatt av egne rettigheter før han begynte i jobben, noe han i stor grad kan takke lærling-perioden og ikke minst egeninteresse for.

Ryddige forhold

• Som lærling får vi mye gratis ved å være litt aktiv. Samtidig har nok jeg vært heldig med at arbeidsgiver har vært veldig ryddig på rettigheter og sikkerhet på de arbeidsplassene jeg har vært. Da han begynte i sin nåværende jobb fikk han innmeldingsblankett til fagorganisasjonen første dag.
• Det var jo et slags "godt press" på å bli medlem. Jeg fikk mye informasjon, i tillegg til at jeg leste en god del selv om lover og regler i en hendig liten bok alle ansatte fikk. Der står alt man trenger å vite, så får det være opp til den enkelte hvor mye man vil lese, sier han. Såpass mye valgte Hermansen å lese at han nylig ble valgt til ungdomstillitsvalgt i fagforeningen. Det er en arbeidsplass for de unge det her.
• Vi prøver å ha fokus på bruken av verne­utstyr, samtidig som vi oppfordres til å skrive HMS-avvik hvis vi oppdager noe. Når det kommer til rettigheter, tror jeg nok det har en del med egeninteresse å gjøre, sier han.
• Er arbeidsgiver en autoritær person så kvier man seg kanskje litt ekstra for å si ifra. Det har jeg selv følt i tidligere jobber, så det er sikkert andre som har kjent det samme.