Krisepenger til opplæring

Tekst: Paul Norberg (2009)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet må øremerke en del av krisepakken til opplæringsformål.

Regjeringen har lagt fram en omfattende krisepakke som inneholder flere positive tiltak for dem som rammes av finanskrisen. Det er satt av 650 millioner til arbeidsmarkedstiltak. Målet er at dette initiativet skal gi 6.000 nye tiltaksplasser, noe som innebærer styrket satsing på opplæringstiltak, arbeidspraksis, lønnstilskudd, oppfølg­ings- og avklaringstiltak samt bedriftsintern opplæring.

Må øremerkes Dette er utmerket, men samtidig må Arbeids- og inkluderingsdepartementet øremerke en del av krisepakken til opplæringsformål. I en tid med nedgangskonjunkturer må næringslivet kjenne sin besøkelsestid. Det er langt bedre å tilby medarbeidere arbeidsrelaterte kurs enn å sende dem ut i permitteringer. Mange virksomheter har neglisjert slik opplæring i gode tider, hvor høy produktivitet og mangel på arbeidskraft har vanskeliggjort mulighetene til å sende medarbeidere på kurs. Nå har bedriftene en unik mulighet til å skaffe sine medarbeidere økt kunnskap. Dette vil komme både de ansatte, bedriften og samfunnet til gode. Regjeringen bør presisere at det skal legges større vekt på økonomisk støtte til generell kompetanseheving for de ansatte, og for gjennomføring av lovpålagt opplæring, som blant annet er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Hvis nedskjæringer likevel ikke er til å unngå, er krisepakkens nye permitteringsregler et godt virkemiddel. Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering blir redusert fra 10 til 5 dager. Samtidig blir maksimal periode med dagpenger under permitteringer økt fra 30 til 42 uker. Dette er positivt, og gjør det enklere for kriserammede virksomheter å beholde sine ansatte, i stedet for å gå til varige innskrenkninger.

Sikre innvandrerkvinner arbeid Regjeringen legger også opp til en utvidelse av et lønnet kvalifiseringsprogram for innvandrere som står utenfor arbeidslivet. Det er gitt en ekstrabevilgning på 15 millioner kroner til programmet, som har fått navnet "Ny sjanse". Disse pengene kommer i tillegg til de 23,5 millionene som "Ny sjanse" ble tildelt i det ordinære statsbudsjettet for 2009. Dette tiltaket fortjener mer oppmerksomhet enn det hittil har fått i mediene, for det viser en politisk vilje, også i vanskelige økonomiske tider, til å sikre at spesielt innvandrerkvinner skal ha en mulighet til å komme ut i arbeid. Noe som også vil styrke deres selvstendighet.