Debatten om kontorlandskap - eller aktivitetsbaserte kontor - går høglydt. Standpunkta er skarpe på begge sider. - Aktivitetsbaserte kontor gir betydeleg effektivitetstap, skriv overlege Jan Vilhelm Bakke og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold. Artikkelen blei først publisert i "På Høyden".
Er aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser (ABW), der ansatte bytter arbeidssted ofte alt etter hvilken aktivitet de holder på med, egnet for krevende individuelt konsentrasjonsarbeid? Produserer og samarbeider vi mer? Hva sier de store konsulentene (Leesman, Gensler, og Haworth) og fagfellevurdert vitenskap?
For å spare areal, miljø og økonomi gir Statsbygg/KMDs ABW-konsept arbeidsstasjoner for 75 av 100 ansatte med «free seating» og «clean desk». Arbeidstakerne skal kontinuerlig veksle mellom egnede arbeidsstasjoner og forlate dem rene og ryddige uten å «okkupere dem med egne ting».
Vi ønsker at Norge skal være et kunnskapssamfunn. I arbeidslivet, akademia og forvaltningen er det økende behov for kunnskapsarbeidere som trenger å sitte konsentrert og uforstyrret med krevende arbeidsoppgaver. Å være i «flyt» vil si at de er fullt fokusert om oppgaven, involvert, energisk, internt motivert, og mister ofte tidssansen. Blir de stadig avbrutt slik at de «faller ut av saken» kan det ta lang tid å komme tilbake i «flyt». Da går både arbeidstid og energi tapt. De trenger skjerming - helst et cellekontor (Heerwagen et al 2004). Å påby dem å flytte rundt i åpne lokaler blir meningsløst. Kostnadene av nedsatt mestring, tap av kontroll, trivsel og produktivitet kan mange ganger overstige fordelene (Kim & de Dear 2013, Haworth 2016).
Med andre oppgaver som krever kontinuerlig bevegelse mellom felles diskusjoner og individuell konsentrasjon kan ABW fungere. Klassiske kontorlandskap kan være bra for de som har bruk for det, som i prosjektgrupper, arkitektkontor, ved felles behov for oversikt over simultanhendelser i kontrollrom som «Cape Canaveral», store meglerhaller og i avis- og nyhetsdesker. Men journalister som jobber med større og kompliserte saker som «featureartikler» eller «gravende journalistikk» merker fort behov for å sitte i lukkede soner/kontor når de håndterer, analyserer og sammenstiller data fra mange kilder.
Les heile artikkelen: http://pahoyden.no/debatt/2018/05/eksperter-aktivitetsbaserte-kontor-kan-gi-30-prosent-tap-i-effektivitet
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.