Jobben gir tre av fem helseproblemer

Tekst: Turid Børtnes (2010)

Hele 60 prosent av norske arbeidstakere har helseproblemer som de mener skyldes forhold i jobben.

Det viser den ferske doktoravhandlingen til overlege og forsker Ingrid Sivesind Mehlum ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Sivesind Mehlum og medarbeidere har tatt for seg en gruppe på nærmere 8.600 personer i alderen 30-45 år som har fått spørsmål om vanlige helseproblemer, i forbindelse med den store Helseundersøkelsen i Oslo (Hubro).

Arbeidsforhold

Forskeren konstaterer at arbeidsrelaterte helseproblemer er svært vanlig. Videre har hun funnet belegg for at forskjeller i arbeidsforhold til dels kan forklare hvorfor helseproblemer er sosialt skjevfordelt i befolkningen. Deltakerne i undersøkelsen er blitt spurt om muskel- og skjelettplager slik som smerter i nakke/skulder/arm og korsryggsmerter, eksem, hørsel, søvnproblemer, astma og andre luftveisproblemer og uvanlig tretthet den siste måneden. Vanligst var nakke-/skuldersmerter og korsryggsmerter, fulgt av smerter i armene og uvanlig tretthet. - Tre av fire med nakke-/skulder- og armsmerter rapporterte at det skyldtes forhold i arbeidslivet mot halvparten av dem med korsryggsmerter. Når det gjaldt astma, mente 18 prosent at det var arbeidsrelatert. Det samsvarer godt med epidemiologiske undersøkelser som konkluderer med at 15 prosent av astma hos voksne, skyldes jobbforhold, opplyser Sivesind Mehlum.

Tungt arbeid = flere plager

Deltakerne ble stilt to spørsmål om arbeidsmiljø, det ene var om fysiske belastninger som det å løfte, stå og gå mye, det andre var om selvbestemmelse. Undersøkelsen avdekker at det er en klar sammenheng mellom muskel- og skjelettsmerter og arbeidsforholdene. De som har tungt fysisk arbeid, for eksempel løfter mye i jobben, rapporterer om mye mer smerter enn dem med lettere fysisk arbeid. En annen faktor som har stor betydning, er graden av selvbestemmelse i arbeidet. Arbeidstakere med liten selvbestemmelse og kontroll over egen arbeidssituasjon kommer også dårlig ut. Siden tungt fysisk arbeid og lav selvbestemmelse er langt vanligere hos dem med lavere sosial posisjon enn dem med høyere, forklarer undersøkelsen til en viss grad hvorfor helseproblemer er sosialt skjevfordelt i samfunnet.

Sosiale forskjeller

• Det er ingen tvil om at ufaglærte arbeidere, renholdere og hjemmehjelper, for å nevne eksempler på noen yrkesgrupper, kommer dårligst ut. Håndverkere, fagarbeidere og personer med mye rutinearbeid uten selvbestemmelse sliter også. Personer i overordnede stillinger og akademiske yrker, er de som er minst belastet. Blant mannlige ufaglærte arbeidere var korsryggsmerter nesten dobbelt så vanlig som blant menn i overordnede stillinger eller med akademisk arbeid. Det viste seg at tungt fysisk arbeid hadde størst betydning for korsryggsmerter, mens selvbestemmelse hadde størst konsekvenser for smerter i nakke/skuldre. Undersøkelsen bekrefter at dette har mye å si for de sosiale forskjellene i sykelighet. Sivesind Mehlum mener at slike arbeidsforhold kan forklare mellom en tredjedel og halvparten av forskjellene i muskel- og skjelettsmerter.

Kvinner

Det var langt større sosiale forskjeller i smerter blant menn enn blant kvinner. - Det ser ut som om kvinner profiterer mindre enn menn på høy sosial posisjon. Vi tror det har sammenheng med at en mindre andel kvinner enn menn har mulighet for selvbestemmelse i arbeidsforhold. Det gjelder i alle yrkesklasser. En annen grunn kan være at velutdannede kvinner med barn i større grad arbeider fulltid, og de kan dermed få større belastning med dobbeltarbeid ute og hjemme.

Forebygging viktig

• Undersøkelsen viser at arbeidsplassen kan spille en vesentlig rolle i sykefraværs-arbeidet når det gjelder forebygging. For å redusere vanlige helseproblemer i befolkningen er det viktig å legge arbeidsforholdene til rette, unngå tungt og belastende arbeid, sørge for en større grad av selvbestemmelse og gi mulighet for å ta pauser og variere arbeidet. Sivesind Mehlum er overbevist om at det er mye å hente på dette området. Hun nevner som eksempel Harstad kommune som har fått gode resultater ved å legge arbeidsforholdene til rette for at gravide skal kunne stå lengst mulig i arbeid. Dette kan også slå positivt ut for andre arbeidstakere.
• Dersom arbeidssituasjonen er slik at gravide ikke klarer å stå i jobben, vil andre også kunne få problemer, for eksempel ansatte med helseproblemer eller eldre arbeidstakere. Ved god tilrettelegging reduserer en utstøting fra arbeidslivet.

Selvrapportering

• Det er deltakerne selv i denne under-søkelsen som har rapportert at helse-problemene skyldes arbeidsforhold, kan vi stole på dette?
• Vi tror dette gir et ganske riktig bilde av situasjonen. En gruppe på 217 yrkes-aktive som rapporterte smerter i nakke/skulder eller arm, ble undersøkt av legespesialist ved STAMI. De undersøkte skulle selv vurdere om smertene skyldtes arbeidet, det samme skulle legen gjøre. Det viste seg at det var relativt godt samsvar mellom legens konklusjoner og egenrapporteringen med hensyn til hvor mange tilfeller som var arbeidsrelatert. Men samsvaret varierte mellom de forskjellige smertene, det var for eksempel bedre samsvar ved armsmerter enn nakke-/skuldersmerter. Det var også ganske godt samsvar om de arbeidsrelaterte plagene. Når arbeidstakeren selv rapporterte at smertene skyldtes jobb, var legen ofte enig. På den annen side mente legen i nesten halvparten av tilfellene at smerter som arbeidstakerne mente ikke hadde sammenheng med jobb, var arbeidsrelaterte. Årsaken til at aldersgruppen som er valgt ut for å delta i undersøkelsen, var relativt ung, mellom 30 og 45 år, forklarer Sivesind Mehlum med at forskerne ønsket mest mulig kunnskap om dagens arbeidsliv. Hvis de hadde tatt med eldre arbeidstakere, ville de med stor sannsynlighet fått med mange som var helsemessig påvirket av arbeidsforhold som lå langt tilbake i tid.