Internett for de rike

90 prosent av verdens internettbrukere bor i industrilandene, noe som medfører at informasjonsteknologien øker gapet mellom fattig og rik.

Tekst: Morten Dahl (2001)

90 prosent av verdens internettbrukere bor i industrilandene, noe som medfører at informasjonsteknologien øker gapet mellom fattig og rik.

Dette slås fast i ILO-rapporten Arbeidsliv i databransjen. Til tross for utviklingsmulighetene i den nye informasjonsteknologien, er fortsatt en tredel av verdens arbeidsstyrke  - eller en milliard mennesker undersysselsatte eller arbeidsløse. De aller fleste finner vi i den fattige delen av verden.

USA og Canada har 57 prosent av verdens internettbrukere. Afrika og Midtøsten har kun en prosent. Kun fem prosent av verdens datamaskiner befinner seg i utviklingslandene. Bare på Manhattan i New York er det flere telefonlinjer enn i hele Afrika.

På verdensbasis er de fleste internettbrukerne høyskoleutdannede menn som tjener mer enn gjennomsnittet. Unntaket i den vestlige verden finner vi i Skandinavia og USA, der kjønnsgapet blant internettbrukerne ikke er målbart.

 

Mannsfenomen

Data og internett er i det store og hele et mannsfenomen. I EU utgjør kvinnene bare 25 prosent av brukerne, mens det tilsvarende tallet for Russland er 19 prosent. I Japan utgjør kvinnene 18 prosent av internettbrukerne, mens i Midtøsten er det bare fire prosent kvinner som benytter seg av dette elektroniske verdensleksikonet.

FN har satt som mål å halvere fattigdommen i verden innen 2015. Dette målet synes å bli vanskelig å nå ikke minst med tanke på den skjeve fordelingen av verdens dataressurser.

Selv i Asia, som for bare et tiår siden ble spådd en eventyrlig økonomisk framgang, er situasjonen ganske nedslående. I verdensdelen er det 20 millioner flere arbeidsløse nå enn før den økonomiske krisen for et par år siden. Det må skapes 500 millioner nye arbeidsplasser i det neste tiåret bare for å hindre en økning i den globale arbeidsløsheten.

HMS-revisjon - har dere et HMS-system som faktisk fungerer?

24 september 2026

De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?

Trusler og vold: håndtering av utagerende atferd

24 september 2026

Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?

Hvorfor jobben kan redde liv - arbeidsplassen som folkehelsearena

06 august 2026

Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.

Scroll til toppen