Tekst: Turid Børtnes (2004)
Norske bedrifter ser ikke ut til å være synderlig interessert i etiske spørsmål. De ønsker i hvert fall ikke å bli vurdert etter etiske standarder.
Et internasjonalt sertifikat, som viser at bedriften følger en lang rekke etiske spilleregler i arbeidslivet, er i løpet av tre år utstedt 430 til bedrifter i 42 land. Men ikke en eneste norsk bedrift har hittil bedt om å få det. Det er Det Norske Veritas som er sertifiseringsorgan for ordningen, som er utarbeidet av menneskerettsorganisasjonen Social Accountability International (SAI), skriver Dagsavisen. Sertifiseringen etter SAIs standarder krever at bedriften oppfyller visse krav som bygger på FNs menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Det innebærer blant annet at bedriften har gode arbeidsforhold, at den ikke driver med barnearbeid, at de ansatte ikke underbetales, har et trygt arbeidsmiljø og de fridagene de skal ha. Informasjonssjef Per Wiggo Richardsen i Veritas mener at spesielt bedrifter innen telekommunikasjon, produksjon av leker og særlig tekstilbransjen vil ha stor nytte av et slikt sertifikat. Han opplyser at etikk-kontrollen, som vil være en forutsetning for en sertifisering, også kan omfatte underleverandører i utlandet. Det Norske Veritas har utstedt 85 av de 430 sertifikatene som er godkjent, men ikke til en eneste norsk bedrift.
