(2005)
Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg på omtrent samme nivå, det vil si cirka 1 prosent, i over 30 år. Det viser en gjennomgang av utviklingen av sykefravær før og etter innføringen av dagens sykelønnsordning i 1978. Da ble det bestemt at arbeidstakere skulle få 100 prosent lønn fra første fraværsdag, med visse begrensninger for de høyest lønte. Det er Tidsskrift for Den norske lægeforening som gjengir undersøkelsen i sitt siste nummer. Den viser at sykefraværet som arbeidstakerne selv kan melde direkte til arbeidsgiver uten å gå veien om lege, nesten ikke har forandret seg siden 70-tallet, selv om det legemeldte fraværet har variert mye i perioden. Ut i fra det mener forskerne bak undersøkelsen at det virker dårlig begrunnet å gjeninnføre karensdager ved sykefravær, slik enkelte har foreslått i forbindelse med at det legemeldte sykefraværet har steget. Det legemeldte sykefraværet sank i Norge fra midten av 80-tallet frem til 1994. Da begynte det å øke inntil 2002, deretter flatet det noe ut og ser nå ut til å være på vei nedover igjen. Arbeidsmiljø nr. 3-2005
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.
Velkommen til Arbeidsmiljøkongressen i Grieghallen 21.-22. oktober - for deg som ønsker å utvikle gode, trygge og bærekraftige arbeidsplasser. Melder du deg på innen 12. juni får du Earlybird-pris!
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.