Ikke færre løsemiddelskader

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Det er mer enn 20 år siden arbeidsmedisinere og andre fagfolk her i landet ropte varsku om fare for alvorlige skader ved bruk av løsemidler. Likevel er antall løsemiddelskader det samme i dag som for fem år siden.  Overlege Håkon Lasse Leira ved arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim synes det er ille at forekomsten av slike skader ikke reduseres.

• De siste fem årene har vi ikke hatt noen nedgang i nye tilfeller av løsemiddelskader meldt til Arbeidstilsynet fra lege. De ligger jevnt på 40 skader i året, i fjor var vi oppe i 42 nye tilfeller. Det burde være helt unødvendig, vi vet tilstrekkelig til å unngå slike skader. Antallet tilfeller gikk kraftig ned fra 1986 med over 160 tilfeller i året, til litt under 40 i 2002. Siden har antallet holdt seg konstant. Løsemiddelskader er irreversible, uhelbredelige skader som rammer hjernen. I tillegg til hjerneskader kan bruk av løsemidler også føre til astma og eksem, sier Håkon Lasse Leira. Han har ikke detaljkunnskap om årsakene til de enkelte løsemiddelskadene de siste årene, men rent generelt kan han si at maling, lakkering og overflatebehandling, særlig ved bruk av sprøytepistol, er utsatte arbeidsoperasjoner. Det samme gjelder arbeid med glassfiberarmert polyester, for eksempel i plastbåter og plasttanker og visse typer arbeid i grafisk industri, slik som vasking av valser ved fargeskifte.

Skipsindustrien utsatt - Hvilke bransjer er mest utsatt? - Jeg tror det må være en del av skipsindustrien, særlig mindre skipsverft. For en del år siden var ansatte som jobbet offshore i Nordsjøen i risikosonen, men det er en bransje som har fått langt bedre orden på sin yrkeshygieniske praksis, med strenge krav til håndtering av farlige ­stoffer. Det samme gjelder bilbransjen. Arbeidsmedisineren forteller at bil­lakkerere var den yrkesgruppen som ble regnet for å ha høyest risiko for løsemiddelskader på 80-tallet. Men en svært god innsats og samarbeid mellom bilbransjen, fagforeningene og Arbeidstilsynet, samt skifte til vannbaserte lakkprodukter, har ført til meget gode resultater. En konjunkturnedgang som førte til at underskogen av mindre, useriøse virksomheter i bransjen forsvant, har også hjulpet godt.

Useriøse virksomheter Slik er det ikke i den useriøse delen av skipsindustrien i dag. Håkon Lasse Leira har hørt horrible historier fra sprøyte­malingsindustrien, fortalt av pasienter. Der er det fortsatt cowboytilstander mange steder. - Det finnes selvfølgelig velorganiserte firmaer som driver seriøst. Men i denne bransjen er det en del med en løsere tilknytning til arbeidslivet som reiser opp og ned langs kysten og tar arbeidsoppdrag der de kan få det. Denne bransjen trenger en gjennomgripende holdningsendring, men det er ikke så lett, så lenge det er penger med i bildet. Dem det går ut over, er arbeidstakere som tar til takke med de arbeidsforholdene de blir tilbudt. En god del av dem er etniske nordmenn, men det finnes også mange arbeidstakere med utenlandsk opprinnelse, særlig tamiler som er regnet som svært stødig og solid arbeidskraft i Norge. De som blir rammet av løsemiddelskader, blir vanligvis så alvorlige skadet at de blir helt arbeidsuføre. Livskvaliteten blir sterkt forringet, symptomer på denne typen hjerneskader er tretthet og sløvhet, svekket hukommelse og konsentrasjonsevne. Mange får store personlighetsforandringer og klarer knapt å takle en vanlig hverdag.