Tekst: Paul Norberg (2009)
Det er tydelige tendenser til at virksomheter som er i gang med nedbemanning, først og fremst kvitter seg med eldre arbeidskraft.
Skal avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) forlenges? Det blir bestemt i løpet av året, for avtaleperioden går ut 31. desember 2009. Det er ikke gitt at IA-avtalen fortsetter. De politiske myndigheter og partene i arbeidslivet skal evaluere ordningen, og finanskrisen er et nytt element som vil spille inn i vurderingene.
Da avtalen ble inngått i 2001, og forlenget i 2006, var det gode økonomiske konjunkturer i Norge. Nå øker arbeidsløsheten og det er mye som tyder på at konsekvensene av krisen ikke har slått til for fullt ennå.
Med økt arbeidsløshet er det blitt verre å inkludere funksjonshemmede. Det er også tydelige tendenser til at virksomheter som er i gang med nedbemanning, først og fremst kvitter seg med eldre arbeidskraft. Den mest markante bransjen som utelukker seniorer, er mediebedriftene, som i stor stil driver med omstillinger og nedbemanninger for tiden.
De toneangivende politiske partiene har ulik innfallsvinkel til IA-avtalen. Arbeiderpartiets program slår fast at oppfølgingen av avtalen om inkluderende arbeidsliv skal styrkes.
På Arbeidsmiljødagene i Trondheim slo Frp-leder Siv Jensen fast at partiet vil beholde IA-avtalen. Mens Høyre vil avvente evalueringen, og landsmøtet i vår unngikk dermed å ta et klart standpunkt.
IA-avtalen består av ulike deler, som ikke nødvendigvis henger klart sammen. Målene er å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet. Samtidig er det et mål å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold.
HMS-direktør Trygve Østmo i Norsk Industri mener at avtalen har vært en stor suksess. Han slår fast at Norsk Industri ønsker en forlengelse, og at dette bør avklares så raskt som mulig for å unngå en overgangstid med usikkerhet om de økonomiske rammevilkårene for blant annet sykefraværsarbeidet.
Østmo har et poeng når han påpeker at de gode resultatene av avtalen er blitt underkommunisert i offentligheten. Verken partene i arbeidslivet eller de politiske partiene har tatt sjansen på å fortelle om de gode resultatene. Det kan henge sammen med at IA-avtalen blant annet omfatter det vanskelige sykefraværet, hvor Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen ble påført politiske nederlag i kamp mot tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla og NHO-direktør Finn Bergesen jr. for få år siden.
Siden det er mulig å tolke tallmaterialet ulikt, kan IA-avtalen bli vurdert både som en suksess og som en fiasko. De som kan dokumentere gode resultater av IA-avtalen, bør snarest komme høyere på banen. Finanskrisen kan lett bli brukt som vektig argument for å avslutte avtalen. I så fall vil partene i arbeidslivet miste et viktig verktøy i arbeidet med å skape et bedre arbeidsliv.
