IA-avtalen og arbeidsmiljøet

IA-avtalen: Sats på arbeidsmiljøet, sier Pål Molander til Unio Perspektiv

 

16.10.2018. De fleste forbinder IA-avtalen med å redusere sykefravær. Etter mitt syn har arbeidsmiljø kommet i skyggen. Her er det mange lavthengende frukter å plukke for å holde ansatte i jobb lengre og forebygge sykefravær, sier Pål Molander, direktør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.

Av Signy Svendsen, Unio STAMI er et norsk statlig forskningsinstitutt, organisert under Arbeids- og sosialdepartementet, og deltar i oppfølgingen av dagens IA-avtale og i forberedelsene knyttet til forhandlinger om en eventuell ny IA-avtale. STAMI er av den oppfatning at det partssammensatte IA-arbeidet har mange positive sider. Men vi mener at avtalen har et forbedringspotensial gjennom at det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet kan gis større fokus og prioritet.  Det er fortsatt mange steiner som ennå ikke er snudd, sier Pål Molander. Arbeidsmiljø viser til arbeidets innhold og organisering, samt egenskaper ved omgivelsene der arbeidet utføres, presiserer han. Molander understreker at sykefraværet i enkelte sektorer er høyt, og at det er viktig å redusere dette. Men han peker samtidig på at dette gjelder spesielle grupper som har enkelte fellesnevnere. Unios grupper er ikke dem med høyest fravær. I helsesektoren, der fraværet er høyt, er ikke sykepleierne de som har det høye fraværet. Fravær henger ofte sammen med arbeidsoppgaver og arbeidsinnhold, inkludert muligheter for faglig utvikling, autonomi. Dette henger ofte sammen med lengde på utdanning, påpeker han. På spørsmål om sykefravær har blitt prioritert fordi det er enklest å måle, svarer han: Det er lett å tallfeste. Men ikke lett å forklare årsaken til. Sykefravær har en rekke ulike årsaker. Og det er nettopp her arbeidsmiljøperspektivet kommer inn. Han viser til STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018, som viser at 1540 prosent av de sykmeldte oppgir arbeidsmiljøfaktorer som grunn til fravær. Men det er store forskjeller mellom bransjer, sektorer og yrker. Av alle medvirkende årsaker til sykefravær er arbeidsmiljøaspekter de det ofte er enklest å forebygge og gjøre noe med på den enkelte arbeidsplass. I Faktaboka heter det blant annet: «Flere faktorer ved det psykososiale arbeidsmiljøet kan ha betydning for forekomsten av arbeidsskader. I en studie fra STAMI ble det vist at emosjonelle krav, rollekonflikt og kombinasjonen av høye krav og lav kontroll gir økt risiko for arbeidsskader. Andre kjente faktorer som er knyttet til sikkerheten på jobb, er selvopplevd skaderisiko, feilhandlingskonsekvenser, alenearbeid og manglende opplæring. Store yrkesgrupper er i sitt daglige arbeid utsatt for arbeidsmiljøforhold som er assosiert med økt skaderisiko.» Betyr det at arbeidet med arbeidsmiljø har vært FOR fokusert på tradisjonelt HMS-arbeid? Det er nok riktig. Når man skal kartlegge arbeidsmiljøet for eksempel på en skole, vil man gjerne ta en tur innom sløydsalen for å sjekke sikkerheten der, at kniver og annet er forsvarlig innelåst, at man har opplæring i bruk av de ulike verktøyene og så videre. Og så glemmer man at for de fleste lærere handler et godt arbeidsmiljø mer om planlegging, organisering og gjennomføring om det daglige arbeidet, inkludert tillit, medbestemmelse, faglig utvikling og det å føle anerkjennelse. Nøkkelen til et godt arbeidsmiljø ligger ikke kun hos verneombudet, men i enda større grad hos leder og tillitsvalgte som tilretteleggere for hver enkelt av oss. Er det ikke da et paradoks at mange samtidig opplever et større krav om styring og kontroll fra arbeidsgiverne? De fleste norske arbeidstakere vurderer eget arbeidsmiljø og egen helse som god, og sammenliknet med yrkesaktive i Europa er norske yrkesaktive blant dem som er aller mest fornøyd med forholdene på arbeidsplassen. Arbeidstakerne erkjenner at arbeidsgiver SKAL og MÅ ha styringsrett, men vi vet samtidig at arbeidsmiljøet og resultatene blir bedre dersom man klarer å samarbeide seg fram til gode løsninger. Det er det samme vi ser i trepartssamarbeidet. Når vi enes om en felles retning, når vi lettere fram til målet. Til beste for både de ansatte og for virksomheten. Mange virksomheter betaler ansattes treningsavgifter, gir fri til å trene i arbeidstiden, serverer frukt og har andre gode, trivselsfremmende tiltak, i et forsøk på å bedre arbeidsmiljøet. Pål Molander vil ikke kritisere slike tiltak, men mener de er lite målretta. Det er flott at arbeidsgiver vil gi sine ansatte goder. Men de har nok liten effekt på arbeidsmiljøet og sykefraværet. De som benytter seg av passive treningstilbud, er i stor grad de som uansett ville ha trent, og som derfor heller ikke er de som trenger det mest, sier han. Slike tiltak må ikke bli hvilepute for å gjennomføre tiltak som virkelig betyr noe for de ansattes trivsel og arbeidshelse, sier han, og peker på den rene økonomiske gevinsten av et godt arbeidsmiljø. Oslo Economics har i 2018 på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet foretatt nye beregninger av hva et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster. Kostnadene knyttet til et ikke-optimalt arbeidsmiljø er anslått til 75 milliarder kroner i Norge årlig. Med et ikke-optimalt arbeidsmiljø menes at det er forhold med arbeidsmiljøet som forhindrer arbeidstakerne å produsere det de ellers kunne ha gjort, eller som utsetter arbeidstakerne for skade og sykdom. Anslag på kostnaden forbundet med et ikke-optimalt arbeidsmiljø kan synliggjøre det maksimale nyttepotensialet ved forebygging. Å lykkes med det forebyggende arbeidsmiljøet kan dermed potensielt gi store besparelser for samfunnet og for virksomhetene. Men hva er det da som monner? Og hvem skal sørge for at det skjer? Start med leder og tillitsvalgte. I et slikt perspektiv er IA-tilnærmingen konstruktiv, hvis de lykkes med å aktivere det lokale partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass. Vær nysgjerrig, og våg å stille spørsmålet om hva som er forbedringspotensialet hos oss? Hva kan vi organisere annerledes og bedre? Og hvordan kan vi implementere det over tid? Kan ikke dette være vanskelig, da det ofte kan være ledere som er årsak til dårlig arbeidsmiljø? Mange peker på at arbeidsmiljø handler om ledelse eller organisering. Jeg tenker at det først og fremst handler om arbeidet som utføres, og at ledelse og organisering er en del av denne helheten. Like ofte som mangelfull ledelse forekommer andre forhold på arbeidsplassen som over tid ikke har vært optimalt, uten at det nødvendigvis er noens «feil». Man har bare ikke lykkes godt nok sammen. Men det krever selvsagt ryggrad hos en leder å ta fatt i kulturer eller personrelasjoner som ikke er gode. Nøkkelen er å integrere arbeidsmiljøaspektene i kjerneoppgavene, og se på det som en optimalisering av arbeidsflyten. Molander påpeker at et godt arbeidsmiljø er ferskvare, noe man må strebe etter og jobbe med kontinuerlig.  Det er stadig behov for forebygging gjennom kunnskapsbaserte tiltak eller tilrettelegging av arbeidet. Arbeidslivet er i endring. Da må det også nye tiltak til, sier han, og avslutter: Derfor mener jeg at IA-avtalen er tjent med en tydeliggjøring knyttet til arbeidsmiljøsporet. Avtalen kan med hell vitaliseres og fylles med ekstra kraft. Vi bør sammen løfte arbeidsmiljøet som tema og følge opp med konkrete virkemidler, i tråd med konklusjonene fra midtveisgjennomgangen av gjeldende avtale, hvor det påpekes at det er størst forbedringspotensial knyttet til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Artikkelen er henta frå Unio Perspektiv