I tidsklemme med aldrende foreldre

Tekst: Grethe Ettung (2009)

- Det bør legges bedre til rette for at denne typen omsorg kan kombineres med arbeid, sier NOVA-forsker Svein Olav Daatland. Sammen med forskerkollegene Marijke Veenstra og Ivar A. Lima står han bak rapporten Helse, familie og omsorg over livsløpet. Den viser at allerede fra 40-årene av er det vanlig å ha foreldre med behov for hjelp. Det betyr at den moderne tidsklemma ikke bare rammer når man har små barn, den kan også bli et problem seinere i livet. Legges det ikke til rette for at denne typen omsorg kan kombineres med arbeid, blir det fortsatt kvinnene som må ta støyten ved å jobbe deltid.

Registreres ikke som hjelp

- Mange ønsker å følge gamle foreldre til lege eller tannlege, men de kvier seg for å ta opp dette med arbeidsgiver. Det er enklere når det gjelder barn, i og med at virksomheter flest har ordninger på dette området. Politikerne vil jo at folk skal stå lenger i arbeid, samtidig som de ønsker seg mer familiebasert omsorg. Mener de alvor, må det også legges til rette for det, konstaterer Daatland. Ifølge rapporten er det gjerne barna som bidrar med oppmuntring og sosial støtte, tilsyn og organisering av hjelp. De bistår en gammel mor slik at hun får hjemmehjelp eller de søker en gammel far inn på sykehjem. De følger opp med jevnlige besøk, noe som gjør livet levelig for de eldre. Videre er omsorgstjenestene som oftest helt avhengige av et samarbeid med familien eller andre nærstående, og omvendt. Problemet er at denne typen bistand sjelden blir registret som "hjelp".

Må tilrettelegges

Fordi kvinner etter hvert er like aktive i arbeidslivet som menn, kan de ikke lenger tas for gitt som familiens samvittighet og ubetalte omsorgsarbeider. - Vi står foran en sterk økning blant de eldste i befolkningen samtidig som de middelaldrende og yngre som skal ta vare på dem, ser ut til å bli færre. Skal familiene bidra i større grad, må det legges til rette for det med satsing på fleksible arbeidstids- og permisjonsordninger, mener Daatland.