Fast ansettelse er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det er bare i tilfeller hvor vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt, at hovedregelen kan fravikes. Loven har frem til i dag ikke hatt en definisjon av hva som anses som «fast ansettelse».
Stortinget har nå vedtatt hva som ligger i ordlyden «fast ansettelse»:
«ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang».
Definisjonen inneholder tre elementer
1. Ansettelsen skal være løpende og tidsubegrenset
Dette innebærer at arbeidsavtalen må løpe uten noe fastsatt opphørstidspunkt. Avtalen kan heller ikke være knyttet til ferdigstillelse av et bestemt arbeid.
2. Lovens regler om opphør av arbeidsforhold må gjelde for ansettelsen
Dette innebærer at arbeidstaker skal sikres et reelt stillingsvern, i dette ligger blant annet at det må foreligge saklig grunn for oppsigelse, det gjelder en drøftingsplikt, oppsigelsen må være formriktig mv.
3. Arbeidstaker skal sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang
Arbeidsavtalen skal sikre arbeidstaker en forutberegnelighet med hensyn til arbeidsomfang. Dette innebærer at arbeidsavtalen må inneholde en bestemmelse om hvor mye arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsomfanget kan angis i en stillingsprosent, eller for eksempel arbeid et visst antall dager per uke, et antall timer på bestemte dager ol. Loven stiller ingen krav til omfanget, det kan være alt fra hel stilling til en liten deltidsstilling. Det som er viktig å påse, er at stillingsomfanget gjenspeiler det reelle behovet for arbeidsomfang i virksomheten. Arbeidsgiver har fortsatt mulighet til å benytte «merarbeid», dersom vilkårene for dette er oppfylt, det vil si at det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov.
Arbeidstid skal fremgå av arbeidsavtalen
For å sikre forutberegnelighet og klarhet med hensyn til arbeidsomfang, er det vedtatt en presisering i bestemmelsen om krav til innholdet til arbeidsavtalen.
Arbeidsmiljøloven § 14-6 (1) bokstav j, inneholder en bestemmelse om at lengden og plasseringen av den daglige og ukentlige arbeidstid skal fremgå av arbeidsavtalen. Lovendringen innebærer at dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen «fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres». I de tilfeller hvor arbeid skal utføres periodevis i «bolker» i løpet av året, eller hvor det arbeides på uregelmessige, spredte dager eller tidspunkter, skal altså perioden for arbeid fremgå av arbeidsavtalen. Alternativt kan det vises til de aktuelle tidspunktene i arbeidsplan eller arbeidstidsordning som gir forutsigbarhet for når arbeidet skal utføres.
Formålet er særlig å gi deltidsansatte en forutberegnelighet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og unngå at disse må stå til arbeidsgivers disposisjon hele tiden.
Fortsatt adgang til å benytte tilkallingsvakter
De nye reglene innebærer ingen endring i virksomhetens adgang til å benytte tilkallingsvakter. Ved bruk av tilkallingsvakter anbefaler vi at det inngås en rammeavtale på forhånd og for hvert enkelt oppdrag må det fylles ut en konkret avtale. Forutsetningen for bruk av tilkallingsvakter er at vilkårene for midlertidig ansettelse er tilstede ved hver enkelt tilkalling.
Start med å oppdatere ansettelseskontraktene allerede nå
Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart når de nye reglene trer i kraft. Vi anbefaler likevel alle arbeidsgivere til å oppdatere sine ansettelseskontrakter i tråd med de nye bestemmelsene.
