Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2026
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress.
Tekst: Mats Løvstad (2010) Trygdetall fra NAV tyder på store økonomiske mørketall i utlandet. Direktør Magne Fladby medgir at de har en stor utfordring.
Selv om misbruksstatistikken til NAV for årets fire første måneder viser en nedgang i både antall anmeldelser og svindelbeløp, i forhold til samme periode i fjor, så avslører de samme tallene tydelig hvor akilleshælen ligger i forhold til trygdesvindel.
- Kun to personer bosatt i utlandet ble anmeldt for å ha svindlet NAV første tertial i år, mot èn i samme periode for 2009 og null personer året før der igjen.
Når det bare i fjor ble det eksportert 4,2 milliarder trygdekroner ut av Norge, er det lite som tyder på at tallene ovenfor forteller hele sannheten. - Vi ser helt klart på dette som et risikoområde. Selv om vi trapper opp kontrollarbeidet i utlandet, må vi erkjenne at muligheten for å slippe unna med trygdemisbruk er større i utlandet enn hjemme i Norge, innrømmer kontroll- og innkrevingsdirektør Fladby.
Høye mørketall I løpet av det siste tiåret har trygdeutbetalingene til personer bosatt i utlandet nesten doblet seg. Derfor har NAV et eget team som utelukkende jobber med å avsløre trygdejuks i utlandet. - De aller fleste som mottar ytelser fra NAV har krav på pengene de får. Samtidig har vi grunn til å tro at vi har høye mørketall på trygdemisbruk i Norge, og dette er sannsynligvis ikke annerledes for utlandssakene, sier Fladby. Siden 2008 har NAV jobbet med 700 saker som omhandler trygdesvindel, i til sammen 50 ulike land. - Det er vanskeligere å bevise at trygdejuks er gjort med forsett i utlandssaker. Vi har flere saker hvor mistanken er der, men det er vanskelig å bevise. Det vi da kan gjøre er å justere, eventuelt opphøre, stønaden, forklarer NAV-direktøren.
Advarer mot å prøve seg Selv om forholdsvis få personer blir anmeldt for trygdesvindel begått i utlandet, så advarer Fladby folk mot å tro at det er lett å slippe unna. - Kontrollutfordringene i utlandet er større, det er klart. Samtidig får vi stadig større kompetanse på å avsløre svindel, og har fått bygd opp et godt kontaktnett. Fatter vi mistanke er første steg å fastslå om personen har rett til stønaden, og om den eventuelt skal opphøre. Så kommer en eventuell straffesak i etterkant hvis det er grunnlag for det. - Har folk lettere for å spekulere i trygdejuks i utlandet når de ser at sjansen for å bli tatt er relativt liten? - Det skal jeg ikke synse noe om, men de skal merke seg at det er en oppdagelsesrisiko også i utlandet, og at vi kommer til å fortsette innsatsen der, lover Fladby.
Risikerer ubetinget fengsel Personer som blir tatt for trygdesvindel kan vente seg harde sanksjoner. - Det første som skjer er at man må betale tilbake ytelsen, og det kravet forfølger vi veldig lenge. Videre anmelder vi forholdet til politiet hvis de mener vi har god nok dokumentasjon. Det er også verdt å merke seg at høyesterett har sagt, som hovedregel, at beløp over 70. 000 kroner skal straffes med ubetinget fengsel, minner Fladby om. Men han avviser at det er en link mellom at utlandssakene oftere omfatter høyere beløp fordi det så få blir tatt. - Det spørs hva slags stønad man har tatt med seg til utlandet. Dette kan variere fra folk som tar med seg barnetrygd til utlandet, noe som er ulovlig over en viss periode, og opp til folk som hever urettmessig uførepensjon over flere år.
Les mer om misbruksstatstikken til NAV her.
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress.
Kan det du opplever i møter si mer om arbeidsmiljøet enn medarbeiderundersøkelser? Seniorkonsulent Nina Berg har jobbet med arbeidsmiljø i 40 år og mener møter er en av arbeidslivets viktigste arenaer.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?