Handlekraftige verneombud

Tekst: Turid Børtnes (2007)

Det er forsket lite på verneombud i Norge, men nå viser ny forskning at verneombudene er mer aktive og spiller en større rolle i bedriftene enn man trodde i utgangspunktet.

Seniorforsker Hans Torvatn ved SINTEF Teknologi og samfunn og forskerkollegene Ulla Forseth og Tale Kvernberg Andersen er i ferd med å avslutte en større undersøkelse om verneombudenes arbeidspraksis, rolle, selvforståelse og hvordan de påvirker arbeidsmiljøet i bedriften. Arbeidslivsforskerne har innhentet data fra nesten 1650 norske verneombud. I Norge har det vært lovpålagt å ha verneombud for bedrifter med mer enn 10 ansatte siden 1977.

Bruker stansingsretten Resultatene i undersøkelsen så langt tyder på at verneombudene er viktigere for norsk arbeidsliv enn forskerne trodde på forhånd. De blir de fleste steder sett på som en ­samarbeidspartner av ledelsen i bedriften. Verneombudet og daglig leder danner et tandempar, mener forskerne. - Vi fant at så mange som 20 prosent av verneombudene hadde benyttet seg av retten til å stanse farlig arbeid, og like mange hadde vurdert å bruke den, opplyser Torvatn. Det var en overraskelse, Arbeidstilsynets tall tydet på at stansingsretten er svært sjelden i bruk. Stansingsretten er hjemlet i arbeidsmiljølovens paragraf 6-3. Den innebærer at verneombudet kan stanse arbeidet dersom vedkommende mener at det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse og at faren ikke straks kan avverges på annen måte.

Det hjelper Det viste seg også at i hele 85 prosent av de tilfellene hvor stansingsretten ble tatt i bruk, bidro dette til varig løsning. De som hadde vurdert å stoppe arbeidet ble lovet en løsning på problemet av ledelsen i 70 prosent av tilfellene. I 58 prosent av tilfellene kom part­ene fram til en konkret løsning uten stansing av arbeidet. Men jobben som verneombud har også sine negative sider for noen få, 6 prosent var helt eller delvis enige i at bruk av stansingsretten hadde medført at deres arbeidskarriere ble ødelagt i etterkant. Og en av ti hadde blitt utsatt for sanksjoner i ettertid. Det viser at det er et stort rom for forbedringer i ledelsen i disse bedriftene, mener Torvatn. Dette handler om en bevisstgjøring av spillereglene i norsk arbeidsliv.

Nyter stor respekt Det er lite kunnskap om hvordan verneombud arbeider i norske bedrifter, om hvordan de ser på sine arbeidsoppgaver og om de får tid og ressurser til å gjøre det de skal. Data fra undersøkelsen viser at mange er svært aktive og får gjort mye, men det gjelder ikke alle. De aller fleste får sin formelle opplæring i form av 40-timers kurs. Mye tyder på at verneombudene har stor respekt blant arbeidstakerne i forhold til helse- og sikkerhetsspørsmål. Prosjektet, som er finansiert av LO og NHO gjennom Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, skal avsluttes i oktober.