Tekst: Turid Børtnes (2000)
Den tradisjonelle tillitsmannsordningen i norsk arbeidsliv er i ferd med å råtne på rot. Det vi har likt å tro er et fundament i bedriftsdemokratiet, fungerer som en undertrykkelsesmekanisme som rammer den tause majoritet.
Thore K. Karlsen, forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo, har trukket såpass drastiske konklusjoner etter å ha jobbet med omstilling og i forbindelse med prosjektet Bedriftsutvikling 2000. Under arbeidet fant Karlsen et tillitsmannsapparatet som var i utakt med de øvrige ansatte. Dette sjiktet besto som oftest av menn over 40 år som har jobbet lenge i bedriften. De var enten selv tillitsvalgte eller hadde vært det, og de hadde gode kanaler til foresatte og ledelse.
Gang på gang viste det seg at disse regimene gikk i mot forandringer på arbeidsplassen, slik som fleksible arbeidstidsordninger, jobbrotasjon og etter- og videreutdanning.
Direkte demokrati gjennom allmøter og hemmelige avstemninger må til for å sikre at det er flertallets interesser som blir praktisk politikk, mener Thore K. Karlsen.
Da vi begynte med spørreundersøkelser enkelte steder, slapp katta ut av sekken. Da kom det frem svart på hvitt hva flertallet mente, og det gikk som oftest tvert i mot de tillitsvalgte.
Forskerne fant at det gikk klare skillelinjer mellom eldre og yngre arbeidstakere, samt kvinnelige ansatte. De yngre og kvinnene var helt klart langt mer interessert i forandringer.
Da forskerne undersøkte forholdene nærmere fant de at det var betydelige interessemotsetninger mellom aldersgruppene. De eldre hadde fordel av ordningene slik de var, de hadde skaffet seg lettere stillinger nettopp i kraft av ansiennitet og alder.
De yngre og nyansatte godtar denne gruppens hegemoni. De regner med at de eldre er i stand til å fortolke hva som egentlig foregår i bedriften.
Men dette tillitsmannsapparatet klarer ikke alltid å fortolke de riktige signalene mellom medlemmene og forbundene, også forbundene får gale tilbakemeldinger om flertallets mening.
De inngrodde holdningene fører blant annet til at det er liten interesse for å påta seg tillitsverv. Det blir derfor stadig vanskeligere å få folk til å stille opp og påta seg slike oppgaver.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.