Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Grethe Ettung (2009)
Megling er en egnet metode til å forebygge og løse konflikter i arbeidslivet.
Konflikter utvikler seg gjerne gjennom flere faser, også kalt konflikttrapp. Jo høyere opp i trappen en kommer, dess mer alvorlig er konflikten, og det blir vanskeligere å håndtere den. - På dette kurset beveger vi oss nede på grønt og gult nivå i konflikttrappa. Griper vi inn tidlig, helst på grønt nivå, er det enklere å ta tak i konflikten til beste for både individ, gruppe og organisasjon, sier Rødahl. Gult nivå kjennetegnes ved økte spenninger i virksomheten, mens rødt nivå signaliserer at virksomheten har forhold som indikerer lovbrudd. Kurset skal gi deltakerne en forståelse av når og hvordan de kan ta i bruk megling på arbeidsplassen. De lærer å bruke ulike verktøy hvor formålet er å løse konflikter via dialog.
Meglingen skal være en forsonende prosess, og megleren skal være en brobygger og en tilrettelegger. Hun/han bistår partene for at de skal greie å håndtere konflikten på en god måte. - Megleren skal være en upartisk tredjeperson. Det er partene selv som skal sette ord på problemene de opplever, slik at de kan forholde seg til hverandres ståsted, poengterer Farstad. - En konflikt innebærer også en mulighet. Det gjelder å få partene til å jobbe sammen om å finne løsninger. Vi skal ikke sitte igjen med en vinner og en taper, men se framover. Det gjør vi ved å kombinere meglingsmetoden som er problemorientert, med en løsningsfokusert tilnærming. Tanken er at begge parter skal føle seg som vinnere når meglingen er gjennomført.
Megling i arbeidslivet kan sammenlignes med skreddersøm, den må tilpasses den enkelte arbeidsplass. Virksomheter består av mennesker med forskjellige behov, interesser, holdninger og livssyn. Konflikter oppstår, men med økt kunnskap og gode rutiner vil de finne sin løsning uten at det går på helsa løs for de ansatte. - Vi vil at deltakerne skal kjenne seg trygge i sin rolle når de skal opptre som meglere. Det er ikke de som eier problemet, de trenger ikke være eksperter på saksforholdet, men de skal tilrettelegge for å oppnå løsninger, understreker Rødahl. Deltakerne får øve seg på ferdighetstrening og situasjonstrening i mindre grupper. - De blir ikke ferdig utlært, men de lærer seg verktøy som de kan benytte.
Det at Arbeidsmiljøsenteret og Konfliktrådet i Oslo og Akershus samarbeider, synes Rødahl og Farstad gir dem mange fordeler som kursholdere. - Vi har en gjensidig kompetanse å trekke på, vi spiller på hverandre. Vi har hovedansvar for hver vår bolk, og det at vi er to gjør at vi får mer tid til å veilede gruppene, sier Farstad. - Vi har samme målsetting med kurset, nemlig styrke folk og gi dem tro på at de kan forandre seg og modnes, at de kan oppleve en personlig utvikling på arbeidsplassen via verktøyet de lærer seg å bruke på kurset. Kursdeltakerne vil via gruppearbeid få prøve seg på ulike problemstillinger som er relevante for alle. - Vi åpner også for at deltakerne kan komme med eksempler. Målet vårt er at kurset blir mest mulig tilpasset de utfordringene deltakerne står overfor. Det betyr i neste omgang at ingen kurs blir like, sier Rødahl. På spørsmål om hva de krever av deltakerne, vektlegger de personlig motivasjon og et ønske om personlig utvikling. - Og vi kan garantere at kurset vil engasjere.
Rollen som megler kan benyttes i det små, for eksempel ved en virksomhet bygger opp et lokalt meglerkorps, eller mer formelt, at ledere, HMS-/HR-personell, hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte læres opp. Som megler blir man løsrevet fra den formelle rollen sin, en skal fungere som en objektiv og nøytral part. - Det er fullt mulig å øve seg på å være upartisk. Dette handler mye om selvinnsikt, og kurset skal bidra til at deltakerne blir trygge i meglerrollen, påpeker Rødahl. Farstad legger til at i en meglingssituasjon er det en god regel å høre med partene om de føler seg komfortable med den foreslåtte megleren. Rødahl og Farstad oppfordrer kursdeltakerne til å danne nettverk, med taushetsplikt, i etterkant av kurset. Det vil gi dem en mulighet til å kunne diskutere ulike problemstillinger seg imellom. - Står de helt fast, kan de bare ringe eller maile oss. Vi stiller oss til rådighet.
Dette er en statlig tjeneste som tilbys over hele landet. Konfliktrådet organiserer en meglertjeneste som er gratis og som har til formål å løse tvister mellom private parter eller mellom individ og samfunn. Tjenesten tilbys i alle kommuner. Enhver kan ta kontakt med sitt konfliktråd for hjelp og veiledning. Konfliktrådets virksomhet er regulert i konfliktrådsloven og tilhørende forskrift.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.