Gode oppvekstvilkår gir bedre helse

Tekst: Grethe Ettung (2008)

- Oppvekst og sosial bakgrunn har betydning for seinere deltakelse i arbeidslivet, fastslår forsker og stipendiat Hans Magne Gravseth ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).  

• Barndom og oppvekstvilkår betyr mye for helsa, hevder Gravseth. Han la nylig fram resultater fra prosjektet "Sosiale ulikheter i helse: helse i barneårene og senere deltakelse i arbeidslivet". Gravseth er mest overrasket over hvor sterke og robuste tallene er, spesielt når det gjelder utdanning og evnenivå. Jo høyre utdanning, dess lavere sykefravær og uførepensjonering. Forskeren har fulgt vel 600.000 mennesker født mellom 1967 og 1976, fram til utløpet av 2003. Han har gjort undersøkelser i forhold til utdanning, sykmeldinger, uførepensjon og pensjonsgivende inntekt. I tillegg har han innhentet mye informasjon om foreldrene.

Fødselsvekt, sykdom og uførhet Undersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom lav fødselsvekt og arbeidsledighet i voksen alder. - Den halvparten av mennene som hadde en fødselsvekt under gjennomsnittet, står for 55 prosent av arbeidsledigheten i 29 års alderen. Vanskelige sosiale oppvekstvilkår som skilte foreldre og dårlig økonomi, spiller også inn. Sammenhengen for kvinner er noe svakere. Det viser seg at de som har vært plaget av kroniske sykdommer i barneårene, ikke oppnår den utdanningen, yrkesaktiviteten og inntekten som de har potensiale til, vurdert ut fra evner og utdanning. - I familier hvor mor og far er uføre, har kvinnene lavere utdannelse sammenlignet med menn, opplyser Gravseth. Med uføre foreldre øker også risikoen for å bli ufør i ung alder, det vil si mellom 18 og 25 år. For kvinner var uførerisikoen størst når mor var ufør, og for menn var den sterkest når far var ufør.

Gode oppvekstvilkår Undersøkelsen viser at gode oppvekstvilkår gir god helse og spiller en stor rolle for senere funksjoner i arbeidslivet. Foreldrenes utdanning er viktig, og egen utdanning er en nøkkelfaktor. Menn med høy utdanning har det laveste sykefraværet. Innen utgangen av 2003 fikk nærmere 10.000 personer innvilget uførepensjon, 47,7 prosent menn og 52,3 prosent kvinner. Ifølge Gravseths undersøkelse er nær halvparten trygdet på grunn av psykiske lidelser, mens muskel- og skjelettlidelser er nest hyppigste diagnosegruppe. Jo lavere utdanning, dess høyere er uføreprosenten. - Oppvekstvilkårene betyr mye for senere funksjoner i arbeidslivet. Det må satses enda mer på skole og barnehage. Det er en klar sammenheng mellom utdanning og deltakelse i arbeidslivet, konkluderer Gravseth.