Tekst: Paul Norberg (2008)
Det blåser en positiv arbeidsmiljøvind over flere nordiske land. Bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinen i Norge skal styrkes med 20 millioner kroner. Og i Danmark har regjeringen nylig bevilget 25 millioner kroner årlig til Videncenteret (som tilsvarer Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge) for perioden 2008-2011.
Revidert statsbudsjett inneholdt en overraskelse for alle som er opptatt av at forholdene skal bedres på arbeidsplassene. Bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinen skal styrkes med 20 millioner kroner. Det er behovet for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten og ved de arbeidsmedisinske avdelingene som ligger bak regjeringens økte satsing på arbeidsmedisin. Blant annet skal det opprettes flere legestillinger, og utdanningstilbudet ved de arbeidsmedisinske avdelingene skal bedres.
Flere arbeidsmedisinere - Utdanningskapasiteten ved avdelingene i dag er ikke i samsvar med behovet for arbeidsmedisinere i samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han peker på at det er behov for flere arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten, men også ved de arbeidsmedisinske avdelingene i helseforetakene og andre arbeidsmedisinske institusjoner. Både NHO, Den norske legeforening, Norsk arbeidsmedisinsk forening og LO sto bak en felles henvendelse til regjeringen om å øke innsatsen for å styrke bedriftshelsetjenesten og arbeidsmedisinen. Tyngden i dette fellesskapet var viktig for å få til en økt innsats på dette feltet.
Positivt Sentrale fagfolk uttaler seg positivt: - Dette er meget gledelig. Det dreier seg om et fagfelt som har slitt i motbakke lenge. Dette kan bety et være eller ikke være for arbeidsmedisinen, sier overlege Håkon Lasse Leira ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
Trine-Lise Sundnes, tidligere styreleder i Arbeidsmiljøsenteret og ansvarlig for arbeidsmiljøspørsmål i LOs ledelse, understreker at økt innsats for mer kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse er av stor betydning for helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. - Dette innebærer en klar oppvurdering av dette fagfeltet, sier hun til Fri Fagbevegelse.
Arbeidsmedisin har vært sulteforet på midler og ressurser. En slik ekstrabevilgning innebærer en gledelig snuoperasjon i myndighetenes syn på betydningen av det arbeidet som gjøres på dette feltet.
Nordisk satsing Det kan også se ut til at det blåser en positiv arbeidsmiljøvind over flere nordiske land for tiden. I Danmark har regjeringen nylig bevilget 25 millioner kroner årlig til Videncenteret for perioden 2008-2011. Hovedoppgavene i den danske satsingen er først og fremst å styrke den faglige kunnskapen om temaene: Fra stress til trivsel, muskel- og skjelettlidelser og sykefraværsproblematikk. Det er ulik farge på regjeringene i Norge og Danmark, men det er likevel et felles ønske om å trappe opp det forebyggende arbeidet på arbeidsplasser ved å styrke både forskning og formidling av faglig kunnskap. Vi håper at dette er en tendens som vil forsterke seg i årene som kommer.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.
Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.