Gledelig økning i pensjonsalderen

Tekst: Grethe Ettung (2009) Statistisk forventet pensjoneringsalder for 50-åringer er økt fra 62,5 år i 1998 til 64 år i 2008. 

• Det har vært en gledelig økning i den reelle pensjoneringsalderen de siste årene. Samtidig har tilgangen til avtalefestet pensjon (AFP) flatet ut. Høykonjunkturen vi har bak oss med stor etterspørsel og til dels mangel på arbeidskraft, er en viktig grunn. Men den økte oppmerksomheten rundt alderspensjonsreformen og seniorpolitikk har også spilt en rolle, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Alarmerende tegn - Regjeringen har bidratt med å fjerne samordningen av pensjon mot lønn for 67- og 68-åringene, og ikke minst gjennom at pensjonsreformen har fokusert på generasjonsfordelingsperspektivet, kostnadene i framtida og gevinstene for alle ved at flere eldre som ønsker og har helse til det, kan fortsette lenger i arbeid. Vi vet fra tidligere lavkonjunkturperioder at mange bedrifter i stor grad har brukt tidligpensjoner som ledd i nedbemanning. Vi ser nå noen alarmerende tegn på gjentakelser av dette. Dette er en svært kortsiktig strategi for samfunnet og kan føre til en tilbake-til-start-situasjon for dette delmålet i IA-avtalen.

Ta vare på seniorene Statsråden påpeker at den nåværende nedgangskonjunkturen er alvorlig, men at det er viktig å huske at også denne er midlertidig. I et lengre demografisk perspektiv med en økende andel eldre i befolkningen, er det mangel på arbeidskraft og et stadig økende behov for å holde flest mulig lengst mulig i produktivt arbeid som er den store utfordringen. - Jeg sier ikke at dette er enkelt, for selvsagt må virksomhetene også ivareta sine behov for omstillinger og forsvarlig økonomi. Utfordringen blir å kombinere omstillinger og omstillingsevne med å ta vare på, dra nytte av og videreutvikle seniorenes erfaring og kompetanse, som ledd i omstilling og fornying.