Tekst: Morten Dahl (2000)
Foretak som ikke har internett-tilkopling oppgir tapt arbeidstid ved bruk og risiko for hacking og virus som de viktigste barrierene mot internett-bruk. Det går fram av en fersk undersøkelse Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjort. To av tre foretak med minst 10 ansatte har tilgang til internett, viser undersøkelsen.
Hele 66 prosent av norske bedrifter med minst 10 ansatte hadde ved utgangen av 1999 tilgang til internett, viser SSBs undersøkelse. Året før var tallet som hadde en tilsvarende tilgang på 40 prosent, og planene fra foretakene viser at økningen også vil fortsette inneværende år.
Ikke overraskende er størrelsen på bedriftene avgjørende for om de har internett-tilgang eller ikke. 87 prosent av organisasjonene med mer enn 100 ansatte hadde tilgang i fjor, mens blant de minste bedriftene de med under 10 ansatte var det bare 33 prosent som hadde tilgang.
Detaljhandelen er de som minst flinke til å benytte internett i sitt daglige arbeid, mens bank og forsikring er best i klassen i så henseende. Hele 93 prosent av denne næringen har tilgang til internett.
Det er også geografiske forskjeller i bruken av internett. Troms og Akershus har den høyeste andelen tilknytninger, mens Finnmark og Hedmark kommer dårligst ut.
Årsakene til hvorfor noen bedrifter ikke kaster seg på web-bølgen er ulike, men blant de foretakene som ikke har tilgang, oppgis tapt arbeidstid ved bruk og risiko for hacking og virus som de viktigste barrierene. Henholdsvis 15 og 14 prosent av foretakene oppgir at disse årsakene har stor betydning for at bedriftene ikke bruker internett, viser tallene fra SSB. Men også utgifter til utvikling og vedlikehold oppgis som relativt vanlige årsaker.
SSBs undersøkelse forteller at internett-bruk i store foretak har stor betydning for sysselsettingen. 82 prosent ved inngangen til år 2000 jobbet i bedrifter med minst 10 ansatte som hadde tilgang til internett.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.