Frykter mobilmastene

Etter at eventuelle skadevirkninger ved hyppig bruk av mobiltelefon har vært i fokus lenge, har enkelte land begynt å rette oppmerksomheten mot mobilmastene, eller basestasjonene som de også kalles.

Tekst: Turid Børtnes (2000)

Etter at eventuelle skadevirkninger ved hyppig bruk av mobiltelefon har vært i fokus lenge, har enkelte land begynt å rette oppmerksomheten mot mobilmastene, eller basestasjonene som de også kalles. I England anbefaler en forskergruppe at strålingen fra slike master ikke rettes mot skoler og barnehager.

  • Det er ikke funnet bevis for at stråling fra mobilmaster kan ha skadelige virkninger på mennesker. Det samme gjelder jo også mobiltelefoner, sier forsker Gunnhild Oftedal, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Hun har ledet en norsk-svensk epidemiologisk studie om eventuelle skadevirkninger ved bruk av mobiltelefon.

 

Barn mer utsatt

Strålingen fra en mobilmast eller basestasjon er langt svakere enn den strålingen brukere av mobiltelefoner utsettes for, med mindre vedkommende befinner seg kloss ved selve senderen. Siden slike master er mange meter høye eller plassert på en høy bygning eller tilsvarende, er det lite sannsynlig at noen skal komme helt nær dem.

Bakgrunnen for anbefalingen fra den engelske forskergruppa er en føre-var holdning, opplyser Oftedal. Det er som sagt ikke frembrakt bevis for at slik stråling kan føre til sykdom. Men fordi barn er individer under utvikling, er de mer følsomme for skader av visse slag. Og dersom eventuelle påvirkninger akkumuleres over tid, er de mer utsatte enn voksne på grunn av tidsaspektet. Dette er bakgrunnen for at det anbefales at hovedstråling ikke rettes mot områder der barn oppholder seg i lengre tid. Bak basestasjonen er strålingen svært liten.

 

Mer forskning

Oftedal og andre forskere med henne etterlyser mer forskning på området før det skal  trekkes sikre konklusjoner. Noen forsøk indikerer at de elektriske signalene fra hjernen som måles ved EEG, påvirkes av de radiofrekvente feltene fra mobiltelefonen, men det er ingen grunn til å tro at de registrerte endringene gjenspeiler skadevirkninger. Den epidemiologiske undersøkelsen viser at en del mennesker opplever hodepine, svimmelhet, varmefølelse og andre lignende plager ved bruk av mobiltelefon. Disse plagene var vanligere blant dem som brukte telefonen mye, sammenlignet med dem som brukte den lite.

  • Det kan være mange årsaker til slike plager, men vi kan ikke helt utelukke radiofrekvente felt. Det trengs mer forskning for å kunne si med sikkerhet om slik eksponering kan føre til skader.

Eventuelle skader ved bruk av mobiltelefoner eller stråling fra basestasjoner har vært mye mer i fokus i andre land enn Norge, blant annet i England og Sverige. I Norge har det foreløpig ikke vært forsket på eventuelle skader eller plager knyttet til basestasjoner.

HMS-revisjon - har dere et HMS-system som faktisk fungerer?

24 september 2026

De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?

Trusler og vold: håndtering av utagerende atferd

24 september 2026

Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?

Hvorfor jobben kan redde liv - arbeidsplassen som folkehelsearena

06 august 2026

Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.

Scroll til toppen