Tekst: Mats Løvstad (2011)
Sykefraværet blant gravide kvinner kan reduseres kraftig ved hjelp av tilrettelegging, viser erfaringer fra en rekke prosjekter.
Sykefravær blant gravide blir ofte tatt som en selvfølge i offentlige debatter, og i forskningen. Diverse gravide-prosjekter viser imidlertid at dette fraværet ikke nødvendigvis har medisinske årsaker. Tvert imot skyldes fraværet ofte manglende tilrettelegging på arbeidsplassen, kommer det frem i temaheftet Gravid medarbeider å tilrettelegge er gull verdt, fra Idébanken.
Sparte millioner Et godt eksempel er et prosjekt i Sør-Troms HMS-tjeneste, der ti virksomheter deltok. I løpet av prosjektperioden klarte virksomhetene å redusere det gjennomsnittlige fraværet med over tre måneder per gravide medarbeider. Besparelsene bare i dette prosjektet er anslått til 8,5 millioner kroner. Bevisst ledelse og en offensiv gravide-politikk er viktige suksessfaktorer. Virksomheten må ønske å tilrettelegge, og ha gode rutiner og tilgjengelige ressurser. Aktiv bruk av rådgivende jordmødre viser seg også å være sentralt. Dette gir gravide den tryggheten de trenger for å bli stående i jobb, viser eksemplene fra Idébankens hefte.
Gravide og sykefravær Gravide står for en stor del av fraværet blant yngre kvinner. Blant gravide i alderen 20-39 år økte sykefraværet fra 20,8 prosent i 4. kvartal 2004 til 22,7 prosent i 4. kvartal 2008. Kvinner i samme aldersgruppe som ikke var gravide hadde i samme periode et sykefravær som økte fra 6,0 til 6,1 prosent. Av alle arbeidstakere som var gravide i 4. kvartal 2008, hadde seks av ti minst ett legemeldt sykefravær, viser en analyse fra NAV.
Les også om kvinnefraværet som har skutt i været, og at ingen vet hvorfor.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.