Tekst: Turid Børtnes (2003)
Ledigheten fortsetter å stige, etter annet kvartal i år var den 4,7 prosent mot 4,0 prosent i på samme tid i 2002. Det innebærer at det i gjennomsnitt var 111.000 arbeidsledige i perioden, viser tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) Arbeidskraftundersøkelse (AKU).
Ledigheten rammer først og fremst personer i den mest yrkesaktive alderen, økningen har vært størst i aldersgruppen 25 til 54 år. For de aller yngste og de eldre i arbeidslivet har ledigheten vært uforandret i perioden. Menn rammes hardest Menn rammes hardere enn kvinner, 5,0 prosent av mennene var ledige mot 4,2 prosent av kvinnene. Menns ledighet har også økt mest det siste året. Yrkesaktiviteten har tidligere vært meget høy, men den er nå i ferd med å gå ned som en følge av vanskene på arbeidsmarkedet. Nå er litt under 70 prosent av kvinnene i yrkesaktiv alder med i arbeidsstyrken og 77 prosent av mennene. Det er den laveste andelen siden 1997 for samme tidsperiode. Ikke uventet er det kommunikasjon og transport som har hatt størst nedgang i antall sysselsatte fra 2. kvartal 2002 til samme periode i år.
Resten av verden Norge er ikke alene om økende ledighet. Både EU-landene og OECD-landene kan melde om økende ledighet. Men selv om ledighetstallene er langt høyere i de fleste land enn i Norge, stiger ikke ledigheten så raskt som her. EU-landene hadde 8,1 prosent ledige i mai 2003, for OECD-landene lå den på 7,2 prosent. De nordiske land lå litt høyere enn Norge, bortsett fra Finland som har en ledighet på hele 9,0 prosent.
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.