Tekst: Turid Børtnes (2001)
Svenskene sliter med omtrent de samme problemene som Norge når det gjelder førtidspensjonering. Alt for mange går ut av arbeidslivet for tidlig. Prognoser viser at utgiftene til førtidspensjon vil øke fra ca 50 milliarder kroner i dag til drøyt 64 milliarder i år 2004.
I antall personer betyr det at 550.000 vil være førtidspensjonert om tre år, det er 100.000 flere enn i dag. Det er det svenske Riksförsäkringsverket (RFV) som legger frem disse tallene.
Det er særlig takten i økningen som bekymrer fagfolk og myndigheter. Økningen har sammenheng med at arbeidskraften er blitt eldre, de store kullene fra 40-tallet har nådd alderen da mange innhentes av sykdom eller føler seg slitne.
Også på begynnelsen av 90-tallet var det en kraftig økning i antallet førtidspensjoner, noe som hadde sammenheng med stort sykefravær, særlig langtidsfravær. Det ble gjort store anstrengelser for å redusere langtidsfraværet, resultatet var at mange ble førtidspensjonert.
Det samme skjer nå, men situasjonen er verre på grunn av en annen aldersfordeling og at det er et rekordhøyt antall langtidssykemeldinger. Flere enn 100.000 av de sykmeldte har vært borte fra arbeidet i mer enn ett år.
Karin Mattsson, ansvarlig for førtidspensjonene i RFV sier til det svenske bladet Arbetsliv at det er gruppen psykiske diagnoser som øker mest blant sykemeldingene. Hun mener at ressursene for rehabilitering av denne gruppen er alt for små.
RFV tror at halvparten av de som har vært sykmeldt i ett år eller mer kommer til å ende som uførepensjonister. Problemet er at selv om sykefraværet har begynt å flate ut, øker langtidsfraværet. Det ser ut som om folk trenger lenger tid på å bli friske i forhold til før.
Langtidssykemeldingene omfatter også stadig yngre personer, det samme gjelder uførepensjonistene, hvor andelen yngre kvinner øker spesielt mye.
Fagfolk spør seg nå hva det er som gjør at flere og flere ikke ser ut til å klare seg i det moderne arbeidslivet.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.