Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har innkalla til forhandlingar om ny IA-avtale, og forhandlingsstart er i dag, 8.november.
Avtalen om eit inkluderande arbeidsliv har som mål å redusere sjukefråværet, å få fleire inn i arbeidslivet, og å få fleire til å stå lenger i arbeid.
I oppstarten til forhandlingane har det vore tautrekking mellom arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida om profilen i ein eventuell ny avtale. Særleg har det vore debatt om korvidt IA-avtalen skal medverke til å frede dagens sjukelønnsordning.
Avtalen gjeld mellom staten og hovudorganisasjonane i norsk arbeidsliv. På den eine sida av forhandlingsbordet er LO; Unio, YS og Akademikerne, og på den andre sida er NHO, KS, Spekter og Virke.
Dei fleste er einige om at eit godt arbeidsmiljø er viktig både med tanke på å førebygge og å redusere sjukefråværet.
Arbeidsmiljøsenteret sitt motto " Vi gjer arbeidsdagen din betre", bør difor vere noko å strekke seg etter for alle partar, også gjennom forhandlingane om ein ny IA-avtale. Og ikkje minst gjennom oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassane.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.