Forflytning i helsesektoren

Tekst: Grethe Ettung

• Ligger du godt nå, Liv? Myke hender tar trygge grep. Det er ryggombudene på Grande sykehjem i Drøbak, som øver forflytningsteknikk. - Ryggombudene trener seg på hverandre fordi det er viktig for dem å kjenne på kroppen hvordan det er å bli forflyttet, påpeker fysioterapeut og instruktør Iane Fjellvang. Mange tunge løft og løft i ubekvemme stillinger medfører risiko for overbelastning av rygg, armer og skuldre. For å forebygge muskel- og skjelettskader er det viktig med opplæring i forflytningsteknikk. Nå skal Liv flyttes høyere opp i senga. Hun rulles over på siden og får et glidematte plassert under overkroppen, deretter legges en antiskli-matte under føttene hennes slik at hun får grep og kan sparke fra samtidig som hun skånsomt og effektivt flyttes oppover i sengen. Teknikken bygger på et naturlig bevegelsesmønster hvor man utnytter tyngdekraften og reduserer friksjon.

Ryggombud Liv Sandersen demonstrerer en elektrisk "prekestol", som hjelper pasienten opp fra sittende stilling til stående og gående.

• Elektriske takheiser bidrar til sikrere løft.

• En heisbar dusjstol letter arbeidet for pleierne når de skal vaske pasienten.

Inspirerer og motiverer

• Jeg underviser alle nytilsatte og ferievikarer, og har jevnlige oppfriskningskurs for de ansatte, forteller Fjellvang. På Grande sykehjem har de hatt ryggombud siden 1998. Nå har de dannet sitt eget lille nettverk som innlemmer ryggombudene ved det andre sykehjemmet i kommunen, og har møter en gang per måned. - Det er lærerikt, vi utveksler erfaringer og har verdifulle diskusjoner, forteller ryggombud Liv Sandersen. Ryggombudene skal inspirere og motivere pleierne på egen avdeling til å være bevisste på forflytnings- og arbeidsteknikker. - Ryggombudene er primus motor på avdelingene, slår Fjellvang fast.

Pasienten bidrar

Tilgang til tekniske hjelpemidler, tilstrekkelig plass og tid til å benytte seg av forflytningsteknikk er av stor betydning for at pasienten skal føle seg godt ivaretatt og for at pleierne skal unngå plager på grunn av overbelastning. I tillegg er det viktig at pleierne er lydhøre overfor hverandre og bistår med en håndsrekning når det er nødvendig. Fjellvang gir instruksjoner til både pleiere og pasient under hele forflytningsprosessen, hvor man skal flytte horisontalt i stedet for vertikalt på grunn av tyngdekraften. Det å aktivisere og utnytte pasientens egne krefter letter arbeidsprosessen og gir pasienten opplevelse av mestring. - Vi oppmuntrer og stimulerer pasientene til å bidra selv, påpeker hun. Pleierne har også hjelpemidler de kan benytte ved behov, blant annet takheis og løftebelter. Fjellvang understreker også hvor viktig det er at pleierne er fortrolige med hjelpemidlene. - Dersom de opplever at hjelpemidlene er vanskelige å håndtere, at de ikke fungerer etter hensikten, må de gi beskjed slik at de lærer å bruke dem korrekt. Her kan ryggombudene bidra med hjelp og støtte. Å kvalitetssikre arbeidet med forflytningsteknikker er en viktig del av arbeidsmiljøet, det er med på å forebygge muskel- og skjelettplager hos pleierne og pasientene stimuleres til å delta mer aktivt i forflytningen.