Tekst: Morten Dahl (2000)
Mange i varehandelen mangler arbeidstidsavtale, og næringen har den laveste organisasjonsgraden på arbeidstakersiden i norsk arbeidsliv.
Det går fram av en undersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjort på vegne av arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i handelsnæringen og Norges forskningsråd.
Varehandelen utgjør en betydelig del av sysselsettingen i Norge. For to år siden var det om lag 330.000 personer eller 15 prosent av de sysselsatte som jobbet i sektoren. Av disse var 310.000 ansatte. 50.000 innen handel og reparasjon av biler, om lag 100.000 innen engros- og agenturhandel, mens detaljhandelen det vi kaller for vanlige butikker hadde den største andelen av ansatte med hele 160.000.
Ansatte i varehandelen kan deles inn i tre grupper; heltidsansatte, deltidsansatte som regner seg som yrkesaktive og deltidsansatte som har annen hovedaktivitet enn lønnsarbeid.
I den største gruppa innen varehandelen detaljhandelen er kvinnedominansen stor, og under halvparten av de ansatte jobber heltid.
Mellom 12 og 15 prosent av de ansatte i varehandelen mangler kontrakt om arbeidstidsavtale. Det er bare hotell- og restaurantnæringen som kan konkurrere med en så høy andel av ansatte som mangler arbeidstidsavtale. 11 prosent i detaljhandelen har midlertidig ansettelse, mens det tilsvarende tallet innen engroshandelen er på bare sju prosent, og dette er lavere gjennomsnittet for hele arbeidsmarkedet.
Organisasjonsgraden i varehandelen er lav på bare litt over 20 prosent. Men det er likevel ganske mange som oppgir at lønna er helt eller delvis fastsatt gjennom tariffavtale.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.