Fnyser av Arbeidslivsutvalget

Vi går 100 år tilbake i tid hvis innstillingen fra Arbeidslivsutvalget blir fulgt. Det sier spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland.

Tekst: Morten Dahl (2000)

Vi går 100 år tilbake i tid hvis innstillingen fra Arbeidslivsutvalget blir fulgt. Det sier spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland. I et portrettintervju i Tidsskrift for Den norske lægeforening kommer hun med krasse karakteristikker av utvalgets innstilling.

Ebba Wergeland vil ikke uttale seg om Arbeidslivsutvalgets innstilling på direkte spørsmål fra Arbeidsmiljø. Hun mener at hun kan ha en friere tone i et portrettintervju, og det er her salven mot utvalgets innstilling kommer.

 

Valgfriheten er marginal

Ebba Wergeland fnyser av begreper som fleksibilitet og valgfrihet, og plasserer dem i kategorien offentlige sannheter som hun ønsker å stikke hull på, heter det i portrettintervjuet i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

I forrige nummer av Arbeidsmiljø refererte vi Direktoratets kritiske syn på utvalgets innstilling. Men det er tydelig at arbeidsmedisin-eksperten i tilsynet går lenger i sin kritikk.

  • Det er naivt å kalle det valgfrihet når en småbarnsmor velger å jobbe kveld og natt fordi hun ikke får barnehageplass. Valgfriheten til folk flest er marginal, sier Wergeland til legetidsskriftet, og fortsetter:

  • Ved å gå fra lovregulering til kollektive avtaler og til og med individuelle avtaler, er vi tilbake i tiden før 1892 da vi fikk den første arbeidervernloven. Intet var så fleksibelt som arbeidskraften på slutten av forrige århundre.

 

Skade for arbeidstakerne

Wergeland mener at vi går 100 år tilbake i tid hvis innstillingen fra Arbeidslivsutvalget blir fulgt. Hun mener at fleksibiliteten det er snakk om i innstillingen består i en deregulering av arbeidervernlovene og vil være til skade for flertallet av arbeidstakerne.

  • Verst er forslagene om å svekke oppsigelsesvernet. Jobbtrygghet er alfa og omega. Hvis man ikke har forstått det, så har man ikke skjønt så mye av hva som er forutsetningen for helse i arbeidslivet, sier Wergeland videre. Hun understreker overfor Arbeidsmiljø at hun sier dette i egenskap av seg selv, og ikke som tilsatt i Arbeidstilsynet. Hun forsøker å holde rollene atskilt.

Ifølge Legetidsskriftet frykter Ebba Wergeland at en svekkelse av arbeidervernet og mindre arbeidstidsregulering kan bli resultatet hvis innstillingen blir fulgt.

Hun mener videre at flertallets holdninger vil gjøre at vi får vanskeligere oppgaver med forebygging.

HMS-revisjon - har dere et HMS-system som faktisk fungerer?

24 september 2026

De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?

Trusler og vold: håndtering av utagerende atferd

24 september 2026

Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?

Hvorfor jobben kan redde liv - arbeidsplassen som folkehelsearena

06 august 2026

Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.

Scroll til toppen