Tekst: Turid Børtnes (2009)
Unge menn rammes hardest av krisen i næringslivet. I løpet av ett år er ledigheten mer enn doblet for menn i alderen 20 til 30 år.
Kvinner i samme aldersgruppe rammes ikke like hardt av økt ledighet. Et kjønnsdelt arbeidsmarked med mange kvinnearbeidsplasser i offentlig sektor, er forklaringen, opplyser NAV.
Finanskrisen rammer menn og kvinner ulikt. Forskjellene er særlig store blant yngre arbeidstakere. I løpet av det siste året har ledigheten økt med 102 prosent for menn i aldersgruppen 20-29 år, mot 34 prosent for kvinner i samme aldersgruppe. Seksjonssjef Stein Langeland i NAV forklarer dette med at mange yngre menn jobber innen bygg og anlegg og i industrien, dette er næringer der ledigheten har økt kraftig de siste månedene. En stor andel kvinner arbeider i offentlig sektor, blant dem mange i helsesektoren, der behovet for arbeidskraft ikke påvirkes på samme måte av svingninger i konjunkturene.
For menn i alderen 20-29 år er ledigheten nå på 6 prosent av arbeidsstyrken, mens den for kvinner i samme alder utgjør 3,0 prosent. Dette er også den aldersgruppen som har hatt størst økningen i ledigheten det siste året. Gjennomsnittet for alle aldersgrupper er 2,7 prosent ledige. Månedstallene viser at ledigheten økte fra januar til februar i år. De sektorene som er hardest rammet av ledigheten er industri, bygg og anlegg, ingeniørfag og fag innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Unge mennesker som jobber med barne- og ungdomsarbeid, helse, pleie og omsorg og servicearbeid er de som har minst risiko for å miste jobben sin med det første.
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.