Finanskrise og psykologi

Tekst: Paul Norberg (2008)

Norske banker har fått rentenedsettelse og en svært raus milliardpakke fra staten. Nå er det opp til bankene å drive normal utlånsvirksomhet for å hindre at finanskrisen fører til unødvendige bedriftsnedleggelser og økt arbeidsløshet.

Ord er makt, og når økonomiske eksperter skal utøve sin spådomskunst, prakker de ofte sine innøvde faguttrykk på befolkningen gjennom mediene. I finanskrisens kjølvann er begrepet resesjon blitt det nye moteordet. Resesjon kan defineres slik: En resesjon er et fall i et lands bruttonasjonalprodukt i to eller flere påfølgende kvartaler. Resesjoner fører ofte med seg økende arbeidsledighet og enten fallende eller sterkt økende priser. En langvarig eller særlig alvorlig resesjon blir kalt en depresjon. (Kilde: Wikipedia). I vanlig språkdrakt kan vi si at resesjon er uttrykk for en økonomisk nedgang. Konsekvensene er at arbeidsløsheten vokser, rentene stiger og kapitalmarkedet tørker inn. Finanskrisen, som USA har eksportert, rammer naturlig nok også Norge, men hva skjer egentlig?

1. Arbeidsløsheten stiger: I følge NAV økte ledigheten med 3.400 personer i november, og det er fem år siden det har vært så høy vekst i arbeidsløsheten. Ved inngangen til julemåneden desember, er det registrert 45.200 helt ledige i Norge, og dette utgjør 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Reiseliv, transport og byggenæringen har det høyeste ledighetsnivået. Den laveste ledigheten finnes i undervisningssektoren.
2. Rentenivået synker: Norges Bank har satt ned styringsrenten, og fra midten av oktober til 28. november er også pengemarkedsrenten gått ned; fra 7,5 til 6,11 prosent.
3. Kapitalmarkedet: Det er vanskelig å se at det tørker inn i Norge, da toppsjefene i bank-Norge har utbasunert at de nå jobber for å holde høye overskudd i sine respektive banker. En eventuell lånetørke overfor både næringsliv og privatkunder er dermed uttrykk for en styrt pengepolitikk fra bankenes side.

Med unntak av en stigende (men fortsatt lav) arbeidsløshet, preges ikke Norge av de typiske kjennetegnene for resesjon. I en rapport 1. desember i år kommenterer Handelsbanken situasjonen slik:

"Spørsmålet om resesjon eller ikke i amerikansk økonomi har nå mest akademisk interesse. At situasjonen nå er ytterst vanskelig, er hevet over tvil. Med hensyn til situasjonen i Europa, er banken imidlertid optimistisk i forhold til at vi ikke vil oppleve en liknende resesjon: "Amerikansk økonomi er i eller er nær en  resesjon, mens de asiatiske viser fortsatt god vekst og Vest-Europa ser ut til å unngå resesjon." Også Nordea mener at det skal mye til før en resesjon i USA vil føre til økonomisk tilbakegang i Norge. Vi i tidsskriftet Arbeidsmiljø skal ikke påberope oss å ha et økonomisk kunnskapsnivå på linje med de ekspertene som daglig uttaler seg i mediene. Men vi kan ikke fri oss fra tanken på at ekspertisen nå er med på å skape en nedgangspsykose. Når mange økonomer alvorstynget uttaler seg om resesjon, bedriftsnedleggelser og bankenes manglende utlånsevne, forsterker de nedgangstendensene. Dermed skapes en selvforsterkende negativ spiral. Flere ledere i norsk næringsliv har uttalt seg positivt om de krisepakkene regjeringen har vedtatt. Når vi i tillegg har fått et ekspansivt statsbudsjett som blant annet prioriterer vedlikehold av offentlige bygg og økt utbygging av samferdselsnettet, er det mulig at også bygg- og anleggsbransjen vil få mindre utslag av krisen enn forventet. Da er det opp til bankvesenet å sørge for normal utlånsvirksomhet, i stedet for å sko seg på gullkortet til finansminister Kristin Halvorsen.