Tekst: Morten Dahl (2000)
Svært få norske bedrifter har etablert sikkerhetsrådgivere for transport av farlig gods. Forskrift om sikkerhetsrådgiver trådte i kraft 1. januar i år. Nå vil Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) intensivere kontrollene i transportsbedriftene.
Forskriften stiller krav til at alle virksomheter som på en eller annen måte kommer i befatning med farlig gods, skal utpeke en kvalifisert person med definerte oppgaver når det gjelder forebyggende sikkerhetsarbeidet. Ifølge DBE er det utnevnelsen av disse personene som har så langt har sviktet i norske transportbedrifter.
Eksamensordningen ble først etablert mot slutten av 1999, og det vil naturlig nok ta litt tid å få avlagt eksamen. Dette betyr ikke at virksomhetene kan vente med å utpeke sikkerhetsrådgiver, sier seksjonssjef Rolf E. <I>Bjørnestad<P> i DBE. Han gjør det klart at direktoratet vil iverksette kontroller for å påse at virksomhetene som omfattes av forskriften, har iverksatt nødvendige tiltak. Så langt er det om lag 100 sikkerhetsrådgivere som har gjennomgått kurs og knapt halvparten av disse har avlagt eksamen.
Det er Teknologisk Instiutt (TI) som godkjenner kursarrangører og administrerer ordningen. Det er DBE som fører tilsyn med forskriften, som er en oppfølging av norske forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.