En fot innenfor HMS

Tekst: Mats Løvstad (2010)

En av arbeids- og verneskoprodusenten Arbesko sine fabrikker ligger like utenfor den svenske feriebyen, men inne i lokalene er det alt annet enn ferie. Tore Snildal, som til daglig jobber for selskapet i Norge, leder undertegnede inn i bygget hvor det daglig sendes av gårde nesten tusen par vernesko til føtter rundt om i hele Europa.

• En sko fra start til mål tar rundt en time å lage. I løpet av denne timen passerer hver enkelt sko hele 65 ulike operasjoner, eller håndvendinger som vi kaller det, forklarer han entusiastisk.

Skomakerfaget er viktig

En rundtur i fabrikken avslører at mye av arbeidet fortsatt gjøres manuelt, og det er det en god grunn til, ifølge Snildal.

• Vi er avhengige av mennesker som kan faget sitt, altså skomakerfaget. Bare det å plassere skoen korrekt slik at det maskinelle blir så nøyaktig som mulig, er viktig. Slurves det her kan skoen bli både skeiv og ergonomisk ukorrekt.

Ved en av produksjonspostene har de faktisk byttet fra maskin og tilbake til manuell arbeidskraft, kan Snildal fortelle.

• På stasjonen der vi setter inn den støtdempende geleputa i hælen, hadde vi en maskin som skulle gjøre jobben. Den fungerte bra, men brukte altfor lang tid. Så nå gjøres den operasjonen 100 prosent ­manuelt. Men det er klart; skulle du eller jeg gått inn og gjort det, så hadde maskinen vært mye raskere. De som kan dette gjør det veldig raskt.

Helse i vernesko

En vernesko skal tåle rundt 1.800 brukstimer samtidig som vernetuppen skal tåle to tonn med trykk, og 1.500 kg med kompresjon. På toppen av dette skal skoen være behagelig, og helst se bra ut. Det er mange hensyn å ta.

• Når du skal konstruere en sko som folk bruker åtte-ni timer hver dag i et helt år, så er jo det den skoen de bruker desidert mest i løpet av det året, sier Snildal.

• Hva er en god vernesko i dine øyne?

• Vi legger stor vekt på at skoen skal være stødig og stabil, fordi det er så mye belastningslidelser rundt om i norsk industri. Noe av dette kan relateres til dårlig fottøy. Folk får feilstilling i føttene sine, vrir muskler, sener og ledd, og får vonde, udefinerbare smerter i nedre del av ryggen. Mange av disse plagene oppstår fordi de går på knallharde betonggulv hele dagen. Mange går flere kilometer i løpet av en arbeidsdag, og har man feil sko, må kroppen bære all belastningen selv.

• Er brukerne godt nok opplyst om dette?

• Noen benytter samme sko i seks-syv år. Det anbefales ikke, for man tråkker jo konstruksjonen ned, og sliter ned yttersålen. Da blir gjerne skoen litt skeiv og skakk. Det påvirker ganglaget, noe som igjen kan føre til belastningslidelser.

Langsiktig gevinst

Det siste tiåret har det vært en kraftig utvikling innen verneskobransjen, og produsentene må ta langt flere hensyn nå enn tidligere.

• Det går på alt fra ergonomi, til valg av materialer. Vi har for eksempel byttet ut den tradisjonelle ståltåhetta med aluminium. Vektreduksjonen gir bedre balanse i skoen for brukeren, samt mindre belastning på fremsiden av leggen.

Snildal mener fokus på gode vernesko har økt betraktelig de siste årene.

• De som sitter på pengesekken begynner å se sammenhengen mellom gode sko, fornøyde arbeidere og lite sykefravær relatert til belastningslidelser. Det gir gevinster som kanskje ikke synes direkte på innkjøpssjefens konto, men du ser det i form av at folk er en dag ekstra på jobben i løpet av et år. Så hva koster en dag med sykefravær? Det skal ikke mange sykedagene til før du har spart inn et par sko.

Sko er mote

Et annet aspekt som må tas hensyn til er det estetiske.

• Farge, mote og design blir stadig viktigere. Den yngre generasjonen som er på vei inn i arbeidslivet har mye mer fokus på at sko skal være pene å se på, og tøffe i designet. Vi blir stadig mer forfengelige i arbeidslivet også.

• Har dere egne vernesko for kvinner?

• Ja, men utvalget er lite. De fleste vernesko for kvinner er laget på en herrelest som er skalert ned, men vi har også noen få modeller som er laget på en kvinnelest. Det er markedet som styrer dette, og etterspørselen er fortsatt ikke stor nok til at vi kan påta oss å være en foregangsbedrift.

Enormt marked

I Norge alene ble det i fjor importert og solgt rundt en halv million par vernesko, og i Europa beregnes markedet til rundt 35 millioner par sko hvert eneste år. Investeringer i avansert maskineri sikrer den 170 år gamle svenske bedriften stadig nye markedsandeler.

• Det nye utstyret har økt produksjonen vår, og bedret kapasiteten. Vi står kort og godt rustet for nye oppgangstider, konstaterer Snildal.

Men vel så viktig som nye maskiner er de 38 fabrikkarbeiderne som er håndplukket for sin ekspertise. Maskin og menneske går hånd i hånd.

• De som jobber med maskinene føler dessuten at de har bedre tid, og produserer flere sko, fordi det er mer flyt i produksjonen med færre stopp, forklarer han.

Nylig inngikk Arbesko en stor avtale med bilprodusenten Volkswagen i Tyskland.

• Bare på den ene fabrikken deres jobber 120.000 mennesker, og selv om vi ikke er alene som leverandør av sko der, så er vi en av fire som de har valgt. Det medfører positive ringvirkninger, innrømmer Snildal.

Enerådende i Skandinavia

Per i dag er Arbesko Skandinavias eneste produsent av vernesko, men bare for få år tilbake var det flere aktører som produserte i Skandinavia.

• Nå har de fleste flyttet sin produksjon til utlandet, og leieproduserer under sitt eget merkenavn. Andre er nedlagt på bakgrunn av økt konkurranse og dårligere vilkår, sier Snildal.

• Hvorfor er det så viktig for dere å produsere skoene selv?

• Fordi vi har en lang håndverkertradisjon å ta vare på. Med egen produktutvikling, design og produksjon får vi dessuten en konkurransefordel. Det gir oss en helt annen styring og fleksibilitet i produksjonen, og det gir oss trygghet.

Fakta om Arbesko

• Svensk familiefirma som ble dannet i 1839 med hovedkvarter i Ørebro. Produksjonen foregår i Kumla og Strømstad. Holdt på som Arbesko siden 1952, og drives i dag av femte generasjon.
• Arbesko er i dag Skandinavias eneste produsent av vernesko, og står for 10-12 prosent av den totale norgesimporten av vernesko.
• Produserer og leverer cirka 1.000 par vernesko om dagen, men lå før finanskrisa på rundt 1.200 par om dagen. Skoene eksporteres også til land som Danmark, Island, Tyskland, Canada og Hong Kong.
• Det er mye belastningslidelser rundt om i norsk industri. Noe av dette kan relateres til dårlig fottøy, sier Tore Snildal.