Tekst: Turid Børtnes (2004)
48 personer omkom i ulykker i forbindelse med arbeid i fjor. Det er ni flere enn året før, men likevel en god del lavere enn gjennomsnittet i siste tiårs periode. Landbruket er særlig utsatt, med hele 14 dødsulykker til tross for at denne næringen bare sysselsetter rundt 70.000 personer.
Landets farligste Landets farligste arbeidsplass er uten tvil landbruket, skal en dømme etter andelen alvorlige ulykker. Ulykkesfrekvensen svinger voldsomt i denne næringen, i 2003 var det 14 dødsulykker, året før bare fem, i 2001 ni og hele 17 omkomne i 2000. Kristoffersen mener det er flere årsaker til at denne næringen er så utsatt. En faktor kan være at de fleste jobber alene på egen gård eller i egen skog. De stiller ikke samme krav til sikringstiltak og oppfølging av regelverk som de ville ha gjort på for eksempel en industriarbeidsplass. Utøverne i næringen er sine egne arbeidsgivere og må selv stå for sikkerhetstiltakene, mens arbeidstakere har krav på en sikker arbeidsplass. En annen sak er at uhell lett får langt alvorligere konsekvenser innen jord- og skogbruk enn i de fleste andre næringer, utøverne behandler farlige maskiner, traktorer som kan velte, befinner seg kanskje oppe på en silo med gass og har med store, potensielt farlige dyr å gjøre. Marginene er små, en liten feilberegning når et tre felles for eksempel, kan få fatale følger.
Fall- og transportulykker Andre utsatte næringer har tradisjonelt vært bygg og anlegg, spesielt fallulykker, for eksempel i forbindelse med dårlig tildekkede åpninger på byggeplasser. Dette året har det vært en nedgang i ulykker i denne næringen. Ni omkom i ulykker i næringen i fjor, foregående år var ulykkestallet 13, men det har variert kraftig de siste årene. - Fallulykker er det likevel mange av, selv om mange ikke har skjedd innen bygg og anlegg, opplyser Kristoffersen. Det har vært fallulykker i siloer, ned fra låvevegger og i forbindelse med tømmertransport. Innen transport og kommunikasjon skjedde det ni dødsulykker i fjor, det er en kraftig øking fra to foregående år. Men dette er også en bransje med store svingninger i ulykkestallene. Kristoffersen presiserer at ikke alle transportulykker nødvendigvis er trafikkulykker, det kan være eksplosjoner, sprengningsuhell eller andre typer ulykker.
Mørketall i trafikken Fem omkom ved ulykker innen industrien, i 2002 skjedde 12 dødsulykker i næringen, året før åtte. Det har vært en klar nedgang de siste årene sett under ett, en del av dette skyldes nok færre industriarbeidere og mindre aktivitet. Kristoffersen ser ikke bort i fra at det er store mørketall i statistikken, et eksempel er trafikkulykker som skjer innenfor et arbeidsforhold. Denne typen ulykker forekommer ikke først og fremst i transportsektoren, det kan like gjerne være en selger eller hjemmehjelp som blir utsatt for en ulykke på vei til et oppdrag.
- Ser ikke alvoret Ulykker i trafikken blir svært ofte ikke registrert som arbeidsulykker, men som rene trafikkulykker selv om de egentlig hører hjemme i en helt annen kategori. - Det er en utfordring å fange opp denne typen ulykker for å få en oversikt over omfanget og dermed ha mulighet til å sette inn forebyggende tiltak. Ulykkestallene brukes som grunnlag for forebyggende arbeid og i informasjons- og opplysningsarbeid. - De fleste bedrifter opplever ikke alvorlige ulykker og skjønner derfor ikke at dagligdagse arbeidssituasjoner kan være svært farlige. Et eksempel er høyspentulykker, de rammer nesten aldri de som arbeider med strøm til daglig, de kjenner farene. Men i år har vi hatt tre dødsulykker i helt andre næringer der kraner eller annet utstyr har kommet borti høyspentledninger.
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.