Design av vernesko: - Ligner mer og mer på fritidssko

Tekst: Vemund Jensen (2005) Mens boksen verneskoene kom i for noen år siden gjerne var finere enn selve skoene oppi, har designen på vernesko opplevd en rivende utvikling de siste årene.

• Mens sikkerhet og etter hvert komfort var det mest fremtredende før, er design blitt mye viktigere nå. Skoene er blitt mer sporty og vi ser nye blandinger av tekstiler og skinn. Det ser ut som verneskoene følger mye av de samme trendene som fritidssko og joggesko, sier Arnstein Line. Han er produktansvarlig for vernesko i markedslederen Wenaas og har vært i bransjen i over 20 år. I gamle dager var verneskoene stygge og klumpete og en kunne se lang vei at det var en vernesko. Nå har flere av skofabrikantene forstått at verneskoens utseende også bør være tiltalende. Med mange av modellene må du nærmest kjenne på skoen med hendene, trykke på den harde tåvernhetten i tuppen av skoen, for å kunne fastslå om det du har foran deg er en vernesko eller bare en vanlig sko til fritidsbruk. På verdens største HMS-messe, A+A-messen i Düsseldorf, som gikk av stabelen i oktober, var det hylle opp og hylle ned med friske, sporty vernesko. Noen nyskapende, andre bare kopier.

Følger moten ellers - Det virker som folk blir mer og mer opptatt av både å se bra ut på arbeidsplassen. Hvis vi da har en vernesko som er skikkelig fin, selger vi mye mer enn av den enn en tilsvarende med dårligere design, sier salgs- og markedsansvarlig i Univern, Per Olavson. - Design er blitt det store konkurransefortrinnet og blitt mer og mer avgjørende når folk skal ha vernesko, mener Helena Søderlund. Hun er produktansvarlig for vernesko i ICM. - En 25-årig bygningsarbeider aksepterer ikke hva som helst på beina lenger, stemmer produktansvarlig for vernefottøy i Lexow, Geir Lund, i. Han tror god design er med på er å øke bruken av produktene. - Vi må prøve å lage verneskoene så kule som mulige. Hvis folk ikke bruker skoene fordi de er stygge, må vi gjøre noe med det. Verneskoforhandlerne mener at produsentene av vernesko begynte å legge mer vekt på design for en 10-15 år siden, men at det først er nå de siste fire-fem årene at utviklingen har skutt fart. - Skoene følger i mye større grad det som er pop i samfunnet ellers. Vi har merket at vi må skifte modeller oftere. Før kunne vi selge den samme modellen i ti år, nå må vi gjerne bytte minimum annethvert år, sier Olavson i Univern. Den stadige utskiftingen av modeller kan være fordelaktig av andre grunner enn nytt, moteriktig design. - Når vi kommer med en sko med nytt design kan vi samtidig sette inn ny teknologi i skoen, som fôr eksempel for som puster bedre eller nye såler, sier Line i Wenaas.

Nye materialer - Mitt inntrykk er at mange som bruker vernesko i dag ikke nødvendigvis setter dem rett i klesskapet når de er ferdig for dagen. De bruker gjerne skoene i hagen eller når de skal gjøre vedlikehold hjemme siden de er gode å ha på, og naboen ikke klarer å se om de går med vernesko eller siste skrik fra Ecco, mener Lund fra Lexow. Nye syntetiske materialer i kombinasjon med skinn og reflekser har økt muligheten for spennende design. Synlig teknologi, som uthevede gelenker i sålen, er en annen mulighet. Mange av de nye materialene gir også skoen lavere vekt, noe som er med på å forbedre komforten. I dag finnes det alt fra lette vernesko i nylonmash med luftige huller til det tunge fottøyet som brukes i smelteverksindustrien, så det er nok å jobbe med for designere i fremtiden. Verneskoselgerne selv fremhever Terra, Bata, Cofra, Arbesko og Sievi som skomerker med nyskapende og spennende design i dag. En ny serie fra Forma har også nylig vunnet Norsk Designråds Merke for God Design. Skoforhandlerne tror at stadig utvikling av nye materialer vil gi bedre og bedre komfort og enda flere muligheter for spennende design. I takt med nedbyggingen av den norske tungindustrien vil det bli færre brukere av tyngre vernefottøy, men forhandlerne tror allikevel totalsalget av vernefottøy holder seg relativt stabilt fremover, de lettere verneskoene dekker inn bortfallet. Flere av dem tror skoutvalget bare blir enda mer differensiert, hvor ethvert jobbmiljø nærmest får sin egen skreddersydde verneskomodell. Arbeidsmiljø nr. 8- 2005